< Den drusiske troen

Versjon fra april 2013

Få mennesker kjenner til druserne, en mystisk, 1 000 år gammel religion i Libanon. De kalles også druse, duruz, duroz og tawhid-troen, og det er i dag rundt 750 000–800 000 av dem, hovedsakelig i Syria, Libanon og Israel. Druserne kaller seg selv muwahhidun (unitarer). Selv om de tror at Muhammed kom fra Gud, kan de ikke betraktes som muslimer, like lite som de kan regnes som jøder eller kristne. For å forstå deres opprinnelse må vi gå tilbake i tiden til de egyptiske fatimide-kalifene.

Fatimid-dynastiet av kalifer

Etter de første kalifene (kjent som Umayyade-dynastiet) hadde de korrupte abbasidene så godt som bevist for den muslimske verden at makt korrumperer. Noen tenker kanskje at kalifatet tross alt burde ha gått til Muhammeds etterkommere. Abbasidene ble etterfulgt av fatimidene, som regjerte fra Nord-Afrika og senere hadde sitt sentrum i Egypt. Navnet deres skyldtes at herskerne nedstammet fra Fatima, datteren til Muhammed og hans første kone Khadija. Selv om 'Abd al-Rahman tilbød 100 kameler lastet med klær og 10 000 dinarer for å gifte seg med Fatima, og 'Uthman tilbød det samme, giftet Muhammed henne bort til en fattig mann, 'Ali bin Abi/Abu Talib. Fromme sjiamuslimer trodde på mange sagn om Fatima. Ifølge disse ville ikke Quraysh-stammen hjelpe da Khadija var gravid, så fire kvinner fra himmelen kom ned for å hjelpe: Sara, Abrahams kone, Asiya, Maria og Safira, som angivelig var Moses’ kone. Fatima skal angivelig aldri ha hatt menstruasjon; hun fødte gjennom venstre lår, mens Maria fødte Jesus gjennom høyre lår. Fatima ble en houri i himmelen. Alle muslimene i himmelen vil ha så mange hourier som koner som de ønsker, bortsett fra at 'Ali ikke skal ha noen annen kone enn Fatima. Noen ser en likhet mellom ærbødigheten for Fatima og den romersk-katolske ærbødigheten for Jomfru Maria. Fatima har blitt kalt «sin fars mor» av tolv-imam-shiittene (Encyclopedia of Islam, bind 2, s. 845–846), kanskje som en profeti om at den tolvte imamen skulle få navnet Muhammed.

Fatima vil være den første som kommer inn i paradiset etter Mohammed ved oppstandelsen. Dette fremgår også av den sunnitiske hadithen Bukhari, bind 4, bok 56, kap. 24, nr. 819–820, s. 527. Gabriel vil føre kamelen hennes til Allahs trone. Der vil hun stige av og be Allah om å sørge for rettferdighet for dem som er skyldige i drapene på hennes sønner Hasan og Husayn/Husain. Fatima vil føre alle sine tilhengere inn i paradiset, og akkurat som katolikker ber til Maria, ber noen ismailitter til Fatima.

Som en sidebemerkning finnes det også en åpenbaring kalt «Vår Frue av Fatima» i den katolske religionen, men det har absolutt ingen sammenheng.

Her er alle de fatimidiske kalifene

1. Al-Mahdi 'Obaidallah/’Ubaydullah, kalif 297 A.H./909 e.Kr. – 322 A.H./3.4.933/934. Han erobret det abbasidiske Egypt ved sitt andre forsøk i 919–920 e.Kr. Han hevdet å være Mahdi.

2. Al-Ka’im biamr Allah (Abu’l-Kasim), døde 334 A.H., 18. mai 945

3. Mansur (Abu Tahir Isma’il), døde 19. mars 952.

4. Mu’izz lidin Allah (Abu Tamim Ma’ad), 952–976. Var 22 år gammel da han tiltrådte tronen

5. al-’Aziz, kalif 976–996 e.Kr., erobret Syria

6. Al-Hakim bi’amr Illahi, 996–1021 e.Kr.

7. al-Zahir, kalif fra 1021–1036 e.Kr.

8. al-Mustansir, 1036–1094 e.Kr., svakt styre.

9. al-Musta’li, kalif fra 1094 til 1101 e.Kr.

10. al-Amr 1101–1130 e.Kr.

11. al-Hafiz 1130–1140 e.Kr.

12. al-Zafr 1149–1154 e.Kr.

13. al-Fa’iz 1154–1160 e.Kr.

14. Al-’Adid, den siste fatimidiske kalifen 1160–1171 e.Kr., avsatt av Saladin og den abbasidiske hæren.

Al-Hakim

Al-Hakim bin-Amr Allah ble født i 985 e.Kr. og ble den sjette fatimidiske kalifen da han var 11 år (996 e.Kr.). Al-Hakim var beryktet for sin grusomhet, sin «liberale» holdning, sitt tyranni og sin mystiske forsvinning mens han gikk alene i februar 1021 e.Kr. Han var en av de fremste forfølgerne av kristne og jøder, selv om moren hans var kristen fra Russland. Mange anser ham som en gal ismailittisk sjiamuslim. På den annen side blir han sett opp til av andre.

Noen sa en gang at alt ondt har en god begrunnelse. Ifølge *The Encyclopedia of Religious Knowledge*, s. 277–278, trodde man at «hans handlinger, selv om de til tider kunne virke grusomme, var ubegripelige, og deres kreative symbolikk var kun kjent for Hamza som imam.»

Den berømte matematikeren Alhazen (død 1038) hevdet at han kunne oppfinne en maskin for å regulere flomvannet i Nilen. Hakim (død 1021) inviterte ham til Egypt for å gjøre dette. Da Alhazen ankom og så at det var umulig, lot han som om han var gal helt til Hakim døde.

En tidslinje over forfølgelsen av Hakim

1003 Rev en kirke og bygde moskeen Rashid på tomten

1004 Tvang kristne og jøder til å bære svarte belter og turbaner

1005 Al-Hakim var sjiamuslim, og han uttalte forbannelser mot de første kalifene og profetens følgesvenner, og tvang dem til å bli inngravert på moskeene.

1007 Han opphevet påbudet om å innskrive disse på moskeene. Han forbød først, men lempet deretter lovene mot vin, bordeller, slavejenter som sang, musikkinstrumenter, sangere og musikere.

Han forbød kvinner å gå ut. Al-Hakim forbød skomakere å lage sko til kvinner. (De burde uansett ikke trenge å gå ut.)

På et tidspunkt oppmuntret al-Hakim sine tilhengere til blant annet å tilbe ham som en synlig Gud. Den drusiske troen er oppkalt etter en av disse tilhengerne, Ismail al-Darazi / ad- Darazi. Senere drusisk teologi sier at det fantes ti inkarnasjoner av Gud, og at al-Hakim var den siste, ifølge The Encyclopedia of Missions, bind 1, s. 341 (Funk and Wagnalls 1891).

Han forbød en bestemt grønnsak, fordi han trodde at Abu Bakr, A’isha og Mu’awiya likte den.

Han forbød å spise skalldyr og fisk uten skjell. Han forbød sjakkspill (som Sahih Muslim lærer), og han beordret at alle hunder skulle drepes.

Al-Hakim brente ned hele jødekvarteret i Kairo.

Han brente byen al-Fustat etter at folket hadde spredt en uttalelse om at han hadde forlatt islam ved å proklamere at han var guddommelig. Al-Hakim skal angivelig ha moret seg med å se på mens byen brant.

1007 Forbød palmesøndagsprosesjonen i Jerusalem

1008 Konfiskerte eiendommene til kirkene og klostrene i Egypt

1009 Tvang kristne og jøder til å bære kors og bjeller. Ødela to kirker i Kairo, én i Damaskus, og vanhelliget kirkegårdene deres. Torturerte kristne embetsmenn.

1009/1010 Ødela Den hellige gravs kirke i Jerusalem (fremtidige korsfarere skulle huske det). Han forbød epifanifeiringen i Kairo og ødela kristne klostre.

1010 Forbød kristne å bruke vin i nattverden.

1011–1012: Al-Hakim gikk forbi en slakterbutikk, grep en kjøttøks og drepte en av assistentene.

1011–1012 Forbød utstilling av kors.

1012–1013 Kristne fikk ikke ri på hest. Han ødela kirker og klostre, og sparte bare klosteret på Sinai.

1012–1013 Tvang undersåttene til å bøye seg for ham og kalle ham «vår Herre»

1013 Noen kristne som angivelig hadde konvertert til islam, feiret fortsatt nattverden i sine hjem. Han fikk vite om dette, men tillot det. Han utstedte forordninger til fordel for kristne, og gjenoppbygde et kloster samt restaurerte mange kirker og deres eiendeler. Han tillot noen kristne som hadde konvertert til islam å vende tilbake til kristendommen.

Al-Hakim forbød også enkelte muslimske bønner. Han forbød kvinner å gråte ved begravelser, ettersom Muhammed hadde befalt dem å ikke gråte.

En natt i februar 1021 gikk al-Hakim en tur på en ås og forsvant sporløst. Hamza sa at han ville komme tilbake. (Dette ligner på troen på den 12. imamens gjenkomst.)

I «The Perennial Dictionary of World Religions» (s. 230) står det at al-Hakims ønske om å bli tilbedt som Gud var en avgjørende faktor i svekkelsen av fatimidedynastiet.

Hamza, al-Muqtana og de drusiske skriftene

Siden den gang har druserne tilbedt al-Hakim som den synlige Gud. Al-Hakims vesir, Hamza bin 'Ali ibn Ahmad, en persisk mystiker, bidro til å sikre at al-Hakim ble tilbedt som den høyeste, som skapte det første kosmiske prinsippet. I drusisk tenkning er Hamza den første av Guds skapninger. Den drusiske kalenderen begynner i 1016/1017 e.Kr. (408 e.H.), da Hamza offentlig erklærte at al-Hakim var den synlige Gud i moskeen i Kairo.

Den drusiske hellige skriften, kalt Rasahl/Rasa’il al-Hikma («Visdomens brev»), ble hovedsakelig nedskrevet av al-Muqtana (den kosmiske immanensen). Den inneholder også andre brev fra al-Hakim, Hamza og andre.

Siden al-Muqtana forsvant, har druserne ikke vært en «misjonerende religion».

I den drusiske katekismen sier spørsmål 44 at alawittene splittet seg fra druserne fordi de ikke tilba al-Hakim, men i stedet tilba 'Ali.


Hamzas syv søyler i den drusiske troen

1. (Sannhet i ord) Snakk sannheten til andre drusere. Det er imidlertid greit å lyve til ikke-troende for å forsvare seg selv eller fellesskapet. De anser det som greit å fremstå som muslimer overfor muslimer, eller som kristne overfor kristne, og å si usanne ting om hva de tror på.

2. (Årvåkenhet) Forsvar hverandre (også med makt) og hjelp og støtt hverandre

3. Fullstendig avstand fra all tidligere religion, inkludert islam utenfor drusismen.

4. Ta fullstendig avstand fra ikke-troende.

5. Anerkjenn al-Hakim som den eneste synlige Gud. (Inkluderer også å anerkjenne andre tidligere manifestasjoner av Gud)

6. Fullstendig overgivelse, tilfredshet med det Gud gjør

7. Fullstendig lydighet, underkastelse under Guds eller hans representanters befalinger, inntil al-Hakims gjenkomst.

Andre drusiske trosoppfatninger

Al-Hakim er det sentrale fokuset i den drusiske troen. Han kalles al-wahda, manifestasjonen av den guddommelige enheten. I likhet med noen ismailitter tror druserne at det har vært mange (kanskje 70) inkarnasjoner av Gud. Den sanne Jesus var en inkarnasjon av den kosmiske intelligensen, men ikke Muhammed. al-Hakim var Guds siste inkarnasjon.

Kosmiske roller: I likhet med ismailittene tror de på fem kosmiske prinsipper (hudud). Druserne tror at det finnes fem mennesker som har påtatt seg disse rollene.

'Akl (den sanne Adam / kosmisk intelligens) ble påtatt av Hamza ibn Ali

Nafs al-Kulliyya (universell sjel / kosmisk selv) ble påtatt av Isma’il ibn Muhammad al-Tamimi.

Kalima (ordet / kosmiske ytringer) ble påtatt av Muhammad ibn Wahb al-Qurashi

Sabiq (høyrefløyen / forgjengeren / den kosmiske forløperen) ble påtatt av Salam ibn 'Abd al-Wahhab

Tali (venstrefløyen / etterfølgeren / den kosmiske nærværet) ble påtatt av Baha’ al-Din al-Muqtana.

I tillegg var det dais (misjonærer), ma’dhuns (predikanter), mukasirs (overbevisere) og resten av de sanne troende.

Det fantes også fem falske kosmiske prinsipper, skapt av al-Hakim for universets onde side. Al-Hakim vil imidlertid forlate disse i de siste dagene.

Muslimske høytider: De feirer de fleste muslimske høytider, men de overholder ikke ramadan eller drar på hajj-pilegrimsreisen til Mekka.

Den materielle verden er et «speil» eller en utstråling av den guddommelige intelligensen.

Alle tidligere religioner er ikke feil, de er bare «typer» av den sanne religionen og skal tolkes allegorisk. Både Evangeliet og Koranen ble inspirert av Gud, men de følges ikke lenger. Drusere

Ekteskap: De mener også at ektemenn og koner skal være likeverdige i ekteskapet.

Khidr/Khider (Den grønne). I likhet med sufiene legger de vekt på al-Khidr. De har et antatt helligdom for Khidr. Al-Khidr ble nevnt i Bukhari, bind 1, bok 3, kap. 44, nr. 124, s. 90–93, som en person Moses besøkte, som visste ting om Gud som Moses ikke visste. En druser fortalte meg at de tror han er Johannes Døperen (Nafs al-Kulliyya, den universelle sjelen).

Jesus og Den Hellige Ånd er én og samme identitet, ifølge

http://ismaili.net/~heritage/mirrors/7_other_drouz/drouz.html. Der står det også at druserne hevder å stamme fra Israels tapte stammer. Det står også at druserne anser Sokrates, Platon og Aristoteles som profeter.

Reinkarnasjon: De tror at mennesker reinkarneres inntil de når fullkommenhet og stiger opp til stjernene. Dette har en viss likhet med den alawittiske læren. I motsetning til hinduismen tror druserne at menn kun reinkarneres som menn, og det samme gjelder kvinner.

De tror at det finnes et annet hemmelig drusisk samfunn i Kina.

Endetiden: Når forfølgelsen av druserne når sitt høydepunkt, vil al-Hakim vende tilbake sammen med Hamza og al-Muqtana, som forsvant i år 1033 e.Kr. Al-Hakim vil erobre verden, og det hemmelige drusiske samfunnet som angivelig finnes i Kina i dag, vil gjenforenes med dem i Syria. De vil erobre Mekka, deretter Jerusalem, og hele verden vil omfavne den drusiske troen.

Praksis: De mener at både menn og kvinner bør delta i de daglige bønnene. (Hadither i sunni-islam sier at kvinner bør avstå når de har menstruasjon.) Druserne avstår fra rusmidler, tobakk og vin. De mener at tyveri og hevn er galt.

Skjulelse: I likhet med ghulat-sektene i den muslimske verden tror de på å lyve om at de er drusere når de må gjøre det av sikkerhetshensyn. I tillegg har de lov til å tilpasse seg den rådende religionen utad, mens de utøver sin egen i hemmelighet. Dermed kan drusere i andre land kalle seg syriske kristne eller sunnimuslimer.

Gudstjenester holdes på torsdagskvelder, ved begynnelsen av deres hviledag (The Perennial Dictionary of World Religions s. 230, Encyclopaedia Britannica s. 684).

Innviede/ikke-innviede: Siden det 15. århundre har druserne, i likhet med alawittene, hatt en indre gruppe av innviede («Uqqal»/«Aql», som betyr «intelligens»/«vise») og flertallet av de øvrige troende («Juhhal»/«Jahil», som betyr «de uvitende»). «Jahil» sørger for de innviedes materielle behov. Encyclopaedia Britannica anslår at omtrent 15 % er innviede.

Menn som er innviede, bærer vanligvis en svart kappe under et hvitt belte. Som hodeplagg har de en rød fez med en hvit rull rundt.

Kvinner må bære slør, vanligvis svart, sammen med røde tøfler. Faktisk vil mange drusiske kvinner ikke ta av seg sløret selv i nærvær av ikke-drusiske kvinner. Polygami er ikke tillatt, og både kvinner og menn kan ta initiativ til skilsmisse. De deltar sammen med mennene i religiøse seremonier, selv om de er atskilt av et halvtransparent svart slør. Tidligere hadde kvinner ikke lov til å bære silke, brokade, gull eller sølv, men i dag gjør de det vanligvis.

Lover: Generelt følger druserne ofte det hanafittiske muslimske rettssystemet. Hanafittene er den mest utbredte sunni-retningen.

Gamle drusiske vs. nye drusiske trosoppfatninger: I «Encyclopedia of Islam» (E.J. Brill 1965), bind 2, s. 633, står det at i løpet av den lange drusiske historien forsvant mye av det omfattende hierarkiet, og et nytt system med gnostisk kosmologi og syklisk hellig historie dominerte på Abd Allah al-Tanukhis tid (død 885 A.H., 1480 e.Kr.). Inndelingen av druserne i de vise og de uvitende var på dette tidspunktet.

Feilaktig informasjon: Siden folk visste lite om druserne, har det blitt sagt en rekke usanne ting om dem.

Det ble hevdet at de stammet fra en korsfarer ved navn greven av Dreux.

De skal angivelig ha tilbedt en kalvefigur. Encyclopaedia Britannica (1972), bind 7, s. 711, sier: «Kanskje en kalvefigur, men sammenhengen er fjern og dens rolle er uklar.» Imidlertid legger den til at noen drusere benekter dens eksistens på det sterkeste.

Druserne skal angivelig ha hatt umoralske avbildninger, i likhet med enkelte sekter innen hinduismen, men også dette er feil.

Senere drusisk historie

1300 e.Kr. Maliku 'l-Ashraf, den mamelukkiske sultanen av Egypt, beseiret druserne og tvang dem til å tilpasse seg sunni-islam, i det minste utad.

1516 e.Kr. Maan-familien blant druserne støttet tyrkerne Selim den Grusomme i hans kamp mot mamelukkene.

På sitt høydepunkt under Fakru’d-din Maan II kontrollerte druserne Antiokia, Palmyra, Beirut, Sidon, Latakia og Tripoli under tyrkerne. Han gjorde to mislykkede opprør mot tyrkerne.

De opplevde mange borgerkriger; i 1711 beseiret Shehab-druserne tyrkerne og andre drusere ved Ein/Ain Dara.

Det var hyppige borgerkriger i Libanon. Druserne massakrerte kristne i 1840, i Hasbeya og4/30/1845 . Druserne og muslimene gikk sammen om å slakte 2 500 maronitter i Damaskus den7/9/1860 . Deretter okkuperte franskmennene Libanon. Druserne kjempet mot egypterne i 1930, mot tyrkerne i 1852, og ble beseiret av tyrkerne i 1896. Turshun-druserne forsøkte å gjøre opprør mot tyrkerne i 1906.

Under første verdenskrig støttet de Lawrence og britene mot tyrkerne. Etter at franskmennene ikke tok hensyn til deres behov, gjorde druserne opprør mot franskmennene i7/25/1925 , før de til slutt ble fullstendig beseiret i 1927. Se The First Encyclopedia of Islam, bind 2 (E.J. Brill), s. 1075–1076 for mer informasjon.

Likheter, men likevel dyptgripende forskjeller

Druserne er interessante fordi de respekterer Muhammed som profet og tror at Koranen ble sendt av Gud, men likevel er deres tro så forskjellig fra det som læres i Koranen. De mener at deres tro går foran den «sannheten» Gud ga i Koranen.

I likhet med muslimene respekterer druserne Jesus som profet og tror at Bibelen ble gitt av Gud, men både drusernes og muslimenes tro skiller seg likevel så sterkt fra det som læres i Bibelen. På noen få punkter står druserne nærmere Bibelen enn muslimene; de tror at Jesus er en manifestasjon av Gud. På andre områder er imidlertid muslimene nærmere Bibelen, for eksempel ved at de ikke tilber al-Hakim, ikke tror på andre manifestasjoner av Gud og ikke tror på reinkarnasjon. Både druserne og muslimene mener at deres grunnleggere og deres skrifter går foran sannheten i Bibelen. Tilsynelatende bekymrer det dem ikke at deres «sannhet» står i strid med det grunnleggende budskapet i Det nye testamente.

Betyr sannheten noe?

Druserne er bemerkelsesverdige fordi de har holdt fast ved sin tradisjon i nesten tusen år, til tross for krig og forfølgelse. Ånden bak al-Hakim må være svært stolt. Hvis man anser lojalitet som en dyd i alle sammenhenger, så er druserne, alawittene i islam, thuggeene og khondene i hinduismen, og menneskene som omkom i Jim Jones’ People’s Temple i kristendommen, alle de mest dydige menneskene.

Nei, feilplassert lojalitet er ikke en dyd. Feilplassert lojalitet er faktisk illojalitet og forræderi mot det du egentlig burde være lojal mot.

Bibelvers om druserne

«Jeg, Herren, forandrer meg ikke.» (Malaki 3:6a, Berean Bible)

«Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid.» (Hebreerne 13:8, Berean Bible)

«Jeg frykter imidlertid at akkurat som Eva ble forført av slangens list, kan deres sinn bli ledet bort fra deres enkle og rene hengivenhet til Kristus. For hvis noen kommer og forkynner en annen Jesus enn den vi har forkynt, eller hvis dere mottar en annen ånd enn den dere har mottatt, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot, så finner dere dere veldig lett i det.» (2. Korinterbrev 11:3–4, Berean Bible)

«Jeg er forundret over hvor raskt dere vender ryggen til den som kalte dere ved Kristi nåde, og vender dere til et annet evangelium – som ikke engang er et evangelium. Det er tydelig at noen forvirrer dere og prøver å forvrenge Kristi evangelium. Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne et evangelium som strider mot det vi har forkynt for dere, så la ham være under forbannelse! Som vi har sagt før, så sier jeg det igjen nå: Hvis noen forkynner et evangelium for dere som strider mot det dere har mottatt, så la ham være under forbannelse!» (Galaterbrevet 1:6–9, Berean Bible)

Druserne i Nord-Amerika har en engelsk nettside på www.Druze.com.

Referanser

Encyclopaedia Britannica. (1958) bind 7.

Encyclopaedia Britannica (1972) bind 7, s. 711.

Encyclopedia of Islam har en rekke artikler om druserne. Det finnes imidlertid flere utgaver av Encyclopedia of Islam, alle utgitt av E.J. Brill.

Første utgave av Encyclopedia of Islam

Encyclopedia of Islam, redaktører B. Lewis, Ch. Pellat og J. Schacht. (1965)

Encyclopedia of Islam, ny utgave. (1995)

Douglass, J.D. (sjefredaktør) Encyclopedia of Religious Knowledge, 2. utgave. Baker Book House. 1991.

Crim, Keith, Roger A. Bullard og Larry D. Shinn (redaktører) The Perennial Dictionary of World Religions. Harper & Row. 1981. (830 sider)

http://ismaili.net/~heritage/mirrors/236_druz/win19b.html

av Steven M. Morrison, PhD.