Versjon fra september 2010
Tenk deg at noen hevdet å ha funnet en ny sura i den muslimske Koranen. Den eldste kopien var imidlertid ikke på arabisk, og heller ikke på et bibelsk språk, men på italiensk fra middelalderen. Tenk deg at det var ting i suraen som var i strid med resten av Koranen, så vel som Bibelen. Tenk deg at den også inneholdt historiske feil, og antydet at folk på Muhammeds tid levde på samme måte som europeerne levde i middelalderen.
Du ville nok ha noen spørsmål, for å si det mildt! Hva er bevisene (om det finnes noen) for ektheten og overleveringskjeden, og hvorfor skulle den ikke avvises, akkurat slik andre historisk sene, fantasifulle hadither og andre påståtte skrifter av Muhammed blir avvist?
Resten av denne artikkelen gir de nøyaktige grunnene til hvorfor alle ortodokse muslimer og kristne bør være enige om at Barnabas-evangeliet er en middelaldersk forfalskning.
Grunnleggende bakgrunn
Barnabas-evangeliet er kun kjent på italiensk, og ingen forfatter fra antikken har noensinne henvist til det. Det nevner ting som ikke ble tatt i bruk før flere århundrer senere. Videre ble det også funnet andre forfalskede evangelier skrevet på arabisk i Granada. De ble oppdaget etter 1588, og forfalskerne var maurere. Selv om en muslimsk forfatter, Ata ur-Raham, har forvekslet dette med en annen skrift kalt Barnabas’ brev/epistel, er det ingen likhet bortsett fra navnet.
I strid med både Bibelen og Koranen
| Jesus er ikke Messias. kap. 83 s. 181, kap. 97 s. 223, kap. 42 s. 97 (Jesus kalles Messias/Kristus i suraene 5:75;5:17 (2 ganger),3:45 ; 4:157, 171, 172,9:30 ) |
| Messias er Muhammed. kap. 97, s. 225–227 |
| En profets ord er kun rettet til det folket han ble sendt til. kap. 43, s. 101 (Sura 4:150–151 sier at man ikke skal skille mellom budbringerne) |
| Ismael var Messias’ forfar. kap. 190 s. 425; kap. 191 s. 407; kap. 208 s. 459; kap. 43 s. 103 |
| Gud skapte alle ting for Messias. kap. 191, s. 427 |
| Gud skapte alt for Muhammed kap. 39 s. 91 «[Muhammed] skal være min sendebud, for hvem jeg har skapt alle ting; som skal gi lys til verden når han kommer; hvis sjel ble plassert i en himmelsk prakt seksti tusen år før jeg skapte noe som helst.» |
| «Guds sendebud [Muhammed] skal svare: 'O Herre, jeg husker at da du skapte meg, sa du at du av kjærlighet til meg hadde villet skape verden og paradiset, og engler og mennesker, for at de gjennom meg, din tjener, skulle prise deg.’» kap. 55, s. 131. Se også kap. 56, s. 133 |
| Uten tro på Muhammed vil ingen bli frelst. (De fleste muslimer mener ikke at man må ha en frelsende tro på Muhammed.) kap. 192, s. 429 |
Noen andre forskjeller i forhold til Bibelen
| Jesus er en røst i ørkenen. kap. 42, s. 97 |
| Engler «rullet» soldatene bort for Jesu skyld. kap. 153, s. 355 |
| Muhammed kommer. Kap. 44, s. 105 |
Noen andre forskjeller i forhold til Koranen
Disse motsetningene til Koranen eller uvanlige læresetninger som ikke finnes i Koranen, kan også gjøre muslimer skeptiske til å henvende seg til dette «evangeliet».
Troende muslimer som ikke har gjerninger, vil være i helvete i 70 000 år. kap. 137, s. 319 |
Mohammed vil havne i helvete og bli skrekkslagen når han ser andres straff. kap. 135, s. 315 |
Maria fødte Jesus uten smerte. kap. 3, s. 9 |
Det er ulovlig å hate noe annet enn synd. kap. 86, s. 199 |
Gud er en far. kap. 133, s. 307 |
Gud er vår Far. (– men han har ingen sønner) kap. 17, s. 31, 33 |
Det skal ikke være misunnelse i himmelen. kap. 177, s. 401 |
Jesus ville sove på samme måte [dø] og raskt bli vekket. Kap. 193 «Gråt ikke, for Lasarus sover, og jeg er kommet for å vekke ham.» Fariseerne sa til hverandre: «Gid du selv sov slik!» Da sa Jesus: «Min time er ennå ikke kommet; men når den kommer, skal jeg sove på samme måte og bli vekket straks.» Da sa Jesus igjen: «Fjern steinen fra graven.» Marta sa: «Herre, han stinker, for han har vært død i fire dager.» Jesus sa: «Hvorfor er jeg da kommet hit, Marta? Tror du ikke på meg at jeg skal vekke ham?» |
Generelle feil – Seiling til byer i innlandet
Disse feilene viser at forfatteren visste svært lite om Palestinas geografi og historie.
| Jesus dro til Genesaretsjøen, og etter å ha gått om bord i et skip seilte han til sin by Nasaret. kap. 20, s. 41 (Nasaret ligger i innlandet.) |
| Romerne sa at avgudene var allmektige. kap. 152, s. 353 |
| Kanaanittene foraktet fariseerne. kap. 144, s. 335 |
| Fariseerne på Jesu tid var svært merkelige i sin askese. kap. 145, s. 337–339 |
| Morsomme ting om fariseerne. kap. 143, s. 343–345 |
| Roma har 28 000 guder. kap. 152, s. 353 |
| Det romerske senatet vedtok at ingen skulle kalle Jesus for Gud eller Guds Sønn. kap. 98 s. 227, eller snakke om Jesus kap. 157 s. 367 |
| Det romerske senatets dekret. kap. 210, s. 461 |
| Folk som forkynte omvendelse, ble kalt nazarener (etter Jesus). kap. 194 s. 433 |
| Judas smilte da disiplene forvekslet ham med Jesus. kap. 216, s. 471 |
| Israel sier at Jesus var Gud eller Guds Sønn. kap. 138 s. 321 |
| Barnabas var en av Jesu disipler. kap. 83 s. 191, kap. 88 s. 205, kap. 19 s. 39, kap. 72 s. 167 |
| Det var en stor hungersnød i Israel på Jesu tid. kap. 138 s. 321 |
| Gud straffet Jesus fordi andre kalte ham Gud. kap. 112, s. 257 |
| Fjellene (flertall) i Samaria. kap. 81, s. 189 |
Historiske anakronismer
Historiske problemer omhandler europeiske forhold fra middelalderen, som ikke hører hjemme i Jesu tid.
| Myntene i kapittel 54 (gull-denar delt inn i seksti minuti) var spanske. |
| Abrahams far hevdet at det fantes et uendelig antall guder. (Sumererne hadde ikke begrepet uendelighet) kap. 26, s. 57 |
| «Da maten var på vei ned [i Adams hals], husket han Guds ord; derfor, i et forsøk på å stoppe maten, stakk han hånden inn i halsen, der alle mennesker har merket.» («Adams eple» var opprinnelig et middelaldersk europeisk uttrykk) kap. 40, s. 93 |
| Pilatus var landshøvding da Jesus ble født. kap. 3, s. 7 |
| Jødene lærte å faste, gi almisser, be og dra på pilegrimsreise. kap. 89, s. 207 |
| Jubileet feires nå hvert 100. år. kap. 83, s. 191–193 |
| Kongenes baroner. kap. 131, s. 301 |
| Du ønsker deg hester som ridderne. kap. 69, s. 159 |
| Republikkens byrde. kap. 69, s. 161 |
| Hovfolk. kap. 133, s. 307 |
| Etter kveldsbønnen. kap. 131, s. 299 |
| Toppen der de skriftlærde pleide å forkynne. kap. 127 s. 291, kap. 129 s. 297, kap. 12 s. 19 |
| Den fortapte sønnen, nye strømper. kap. 147, s. 241 |
| Gud er ikke sammensatt. kap. 161, s. 377 |
| Mennesket er sammensatt. kap. 168 s. 389 |
| Lazarus og hans to søstre var grunneiere i andre byer, Magdala og Betania, akkurat som i middelalderen! kap. 194 s. 433 |
| Jesus (egentlig Judas) var kledd som en gjøgler. kap. 217, s. 475 |
| Fistel (et medisinsk begrep som ikke ble brukt før i middelalderen for en dreneringsåpning laget i kroppen) kap. 120 s. 275 |
| Jesus kunne ikke lese da han var 12 år. kap. 9, s. 15 |
| Gjør bot. kap. 121, s. 277 |
| Jesus ba i forening med Guds sendebud og hørte Muhammeds stemme. kap. 84, s. 195 |
Disse «mer enn noen få» feilene beviser at boken ble skrevet i middelalderen i Europa.
Ledetråder om hvem som skrev denne forfalskningen
En italiensk trykker ved navn Arrivabene ga i 1547 ut den første italienske oversettelsen av Koranen. Forfatteren av Barnabas-evangeliet var ikke særlig bevandret i bibelsk historie eller ortodoks muslimsk teologi, men han (eller hun) hadde tilsynelatende svært god kjennskap til europeiske middelalderske skikker. Det italienske språket i « » Barnabas-evangeliet bar preg av både venetianske og toskanske dialekter. Den latinske stavemåten viser påvirkning fra den latinske Vulgata. Det finnes også påvirkninger fra Dantes verk.
Det var arabiske notater i marginen. Men som David Sox (s. 51) nevner, var de ikke skrevet av en ortodoks muslim. Raggs antar at siden den mørkegrønne, orientalske innbindingen ligner svært mye på innbindingen til et tyrkisk dokument fra 1575 i de venetianske arkivene, kan både innbindingen og marginanmerkningene ha blitt utført i Konstantinopel.
Første mistenkte: Fra Marino var inkvisitor i Venezia fra 1542 til 1550, og kanskje var hans motiv hevn (Sox s. 68). Felice Peretti (den fremtidige pave Sixtus V) var en streng, hengiven inkvisitor i Venezia som skaffet seg mange fiender. I det sekstende århundret ble det ført 843 rettssaker for protestantisme og anabaptisme, 65 for blasfemisk tale og 148 for trolldom bare i Venezia (Sox s. 57). På 1530-tallet ble Venezia kritisert for sin toleranse. En augustiner-munk ble straffet for å ha undervist i kjetteri i St. Barnabas-kirken i Venezia. (Sox s. 59) En håndskriftanalyse av Fra Marinos håndskrift og Barnabas-evangeliet viser at de kan stamme fra samme person, ifølge David Sox s. 70.
Den andre mistenkte: Anselmo Turmeda (som senere ble Abd-Allah ibn Abd Allah) fra Mallorca i Spania, studerte i Bologna i ti år. I sin biografi, skrevet mellom 1383 og 1390, hevdet han å ha vært prest før han konverterte til islam. Hans lærer i Bologna var en skjult muslim. De Epalza (s. 63–64) sier at han var en konvertitt fra franciskanerordenen som tok hevn over kristendommen etter sin konvertering til islam. Omtalen av spanske mynter i Barnabas-evangeliet støtter denne teorien.
Andre mistenkte: Andre forfalskede evangelier, som i det minste er skrevet av maurerne på arabisk, stammer fra Granada. Ingen av dem var imidlertid kjent før 1588.
Konklusjon
Tenk deg at du var en muslim som fikk høre at noen hadde funnet en tapt «bok» fra Gud. Blant annet nevnte denne «suraen» at Muhammed seilte i en båt til Mekka, og denne suraen var i strid med Bibelens lære og motstridte Koranen på ti punkter. Det eldste manuskriptet av den påståtte suraen var skrevet på italiensk, som verken er et språk fra Midtøsten eller engang eksisterte på Muhammeds tid. Til slutt inneholdt denne påståtte suraen noen historiske skikker som ikke dukket opp før 1 000 år senere i Europa.
Man kan trygt si at muslimer sannsynligvis ville ha noen spørsmål, for å si det mildt. Før du omfavner denne middelalderske forfalskningen som et autentisk verk som viser Jesu «virkelige» lære, må du huske at dette verket også står i strid med Koranen.
Anbefalt lesning
Geisler, Norman og Abdul Saleeb. Answering Islam. (Baker Books) 1993.
Gilchrist, John. Origins and Sources of the Gospel of Barnabas (Jesus to the Muslims) 1979.
Ragg, Lonsdale og Laura (oversettere). Barnabas-evangeliet. Bakhtyar Printers, Lahore, Pakistan, 1981.
Du kan lese Barnabas-evangeliet på engelsk på nettet på
http://www.answering-christianity.com/barnabas.htm http://www.islam101.com/barnabas/chapter_index.htm
http://www.latrobe.edu.au/arts/barnabas/Barnmain.html
https://archive.org/stream/thegospelofbarn00unknuoft/thegospelofbarn00unknuoft_djvu.txt
http://www.sacred-texts.com/isl/gbar/
Barnabas-evangeliet nevnes i Yusuf Alis oversettelse av Koranen, s. 268 og 334, samt i Sahih Muslim, bind 4, fotnote 2468, s. 1254.
Se www.MuslimHope.com for flere artikler.
Gud velsigne deg.