< Hadithene i Sahih Muslim – Del 1

«… Dermed opphever dere Guds ord for tradisjonens skyld. Dere hyklere! Jesaja hadde rett da han profeterte om dere: Dette folket ærer meg med sine lepper, men deres hjerter er fjernt fra meg. De tilber meg forgjeves; deres læresetninger er bare regler som er lært av mennesker.» (Jesus taler i Matteus 15:6–9 NIV)

For sunnimuslimer er de viktigste og mest autoritative religiøse skriftene etter Koranen de seks store hadith-samlingene, som angivelig gjengir Muhammeds ord og handlinger. Disse danner grunnlaget for sharia, eller muslimsk lov, som mange ønsker innført i islamske land i dag. Sahih Muslim er den nest mest autoritative samlingen (etter Bukhari). Det er en samling av 7 190 hadither av imam Muslim, som døde i 875 e.Kr. Her er noen interessante utdrag.

Hadithenes betydning

«Denne delen av hadithene viser tydelig at hadithene er den uunnværlige nøkkelen til en korrekt forståelse av Den hellige Koranen, fordi den hellige profeten, som bærer av åpenbaringen, var best egnet og derfor guddommelig autorisert til å tolke og forklare betydningen av Den hellige Koranen.»

Sahih Muslim, bind 1, fotnote 225, s. 72

En tapt sura i Koranen

Abu Harb b. Abu al-Aswad fortalte på sin fars autoritet at Abu Musa al-Ash’ari sa: «…Vi pleide å resitere en sura som i lengde og alvor lignet på (sura) Bara’at. Jeg har imidlertid glemt den, med unntak av dette som jeg husker fra den: 'Hvis det fantes to daler fulle av rikdommer for Adams sønn, ville han lengte etter en tredje dal, og ingenting ville fylle magen til Adams sønn annet enn støv.’ Og vi pleide å resitere en sura som lignet på en av suraene i Musabbihat, og jeg har glemt den, men husker (dette) fra den: «O dere som tror, hvorfor sier dere det dere ikke praktiserer?» (lxi 2.) og «det er nedtegnet på nakkene deres som et vitnesbyrd (mot dere), og dere vil bli spurt om det på Oppstandelsens dag» (xvii. 13). Sahih Muslim, bind 2, bok 5, kap. 391, nr. 2286, s. 500, 501.

Merk at det var mye mer enn dette, men resten av suraen ble glemt.

Hengivenhet til Muhammed

Ingenting i Sahih Muslim sier at Muhammed skulle tilbes, men de hadde en svært høy oppfatning av Muhammed. En falsk hadith hevdet til og med at Muhammeds avføring luktet godt, men imam Muslim og andre samlere avviste denne hadithen. Likevel var følgende alle hadither som ble akseptert i Sahih Muslim.

Mohammeds spesielle kropp: Kroppen hans utstrålte en spesiell kjølighet eller duft, som fra en duftpose hos en parfymeur, ifølge Sahih Muslim, bind 4, bok 28, kap. 972, nr. 5758, s. 1247. Han hadde også duftende hud, ifølge al-Tabari, bind 6, s. 80. Muhammed var den kjekkeste personen de hadde sett, ifølge Sahih Muslim, bind 4, bok 28, kap. 975, nr. 5770–5772; kap. 977, nr. 5777, s. 1249.

Innsamling av Muhammeds hår: Når Muhammed fikk klippet håret, ønsket følgesvennene hans å fange opp hver eneste hårlokk for å bevare den. Muhammed lot det sjenerøst fordeles blant folket. Sahih Muslim, bind 2, bok 7, kap. 499, nr. 2991–2994, s. 656–657

Å samle inn Muhammeds svette: Anas bin Malik fortalte at hans mor, Umm Salaim, pleide å samle opp Muhammeds svette og legge den i en flaske for å bruke den til å lage en svært velduftende parfyme (Sahih Muslim, bind 4, bok 28, kap. 972, nr. 5761, s. 1247). Den neste hadithen, nr. 5762, forteller at Muhammed spurte hva hun holdt på med. Da hun forklarte det, sa han: «Du har gjort noe riktig.» Den neste hadithen, nr. 5763, forteller at Umm Salaim pleide å legge ut et tøystykke som Muhammed kunne ta en lur på, for å samle opp svetten på tøystykket.

Muhammed hadde høy selvtillit

«Jeg skal være menneskehetens leder på oppstandelsens dag.» Folk ville lete etter noen som kunne gå i forbønn for dem overfor Allah. Adam, Noa, Abraham, Moses og Jesus ville alle avslå, og alle unntatt Jesus sa at det var på grunn av sine feil. Jesus ville foreslå at de gikk til Muhammed, og deretter Muhammed vil påkalle Gud. Sahih Muslim, bind 1, bok 1, kap. 83, nr. 378, s. 129–132. Se også bind 1, bok 1, kap. 84, nr. 381, s. 133.

Mohammed sa at Satan ikke kunne utgi seg for å være ham, så drømmene folk har om Mohammed handler alltid om Mohammed. Sahih Muslim, bind 4, bok 27, kap. 948–949, nr. 5635–5639, s. 1225–1226. Se også Bukhari, bind 8, bok 73, kap. 109, nr. 217, s. 139–140, og Shamaa-il Tirmidhi, kap. 55, nr. 1–7 (389–395), s. 452–455.

Men Allah kan komme i en villedende skikkelse

Sahih Muslim, bind 1, bok 1, kap. 81, nr. 349, s. 115: «…Allah ville da komme til dem i en annen skikkelse enn Sin egen, en skikkelse de kunne kjenne igjen, og si: Jeg er deres Herre. De ville svare: Vi søker tilflukt hos Allah fra deg…» Se også Bukhari, bind 8, bok 76, kap. 52, nr. 577, s. 375; Bukhari, bind 9, bok 93, kap. 93, nr. 532, s. 395–396.


Muslimer har høy selvtillit

«Der hvor islam finnes, har Satan naturligvis ikke mulighet til å trenge inn og utøve sin innflytelse. Den må flykte fra det stedet.» Sahih Muslim, oversatt av 'Abdul Hamid Siddiqi, bind 1, bok 4, s. 210, fotnote 603.

Moses og boksende engler

«Abu Huraira fortalte at Dødsengelen ble sendt til Moses (fred være med ham) for å overbringe hans Herres kall. Da han kom, slo han (Moses) ham, og øyet hans ble slått ut. Han (Dødsengelen) vendte tilbake til Herren og sa: Du sendte meg til en tjener som ikke ønsket å dø. Allah gjenopprettet øyet hans [engelens], …» Sahih Muslim, bind 4, bok 29, kap. 990, nr. 5851, s. 1264. Se også Sahih Muslim, bind 4, bok 28, kap. 990, nr. 5852, s. 1265

Moses’ problem med å ha klær på seg

Moses var imidlertid normal på noen måter. Noen vil kanskje synes det er ganske tåpelig at Allah tok klærne til Moses, slik at han måtte løpe etter dem. Dette var for å bevise for folket at Moses var en vanlig mann, uten at Moses med vilje opptrådte usømmelig. Sahih Muslim, bind 1, bok 3, kap. 135, nr. 669, s. 193

For at ingen skal tro at jeg feiltolker denne hadithen, følger her sitatet: «Blant overleveringene som er fortalt fra Muhammad, Allahs sendebud (fred være med ham), på autoritet av Abu Huraira, er den at Banu Isra'il pleide å bade nakne, og de så på hverandres kjønnsdeler. Moses (fred være med ham) badet imidlertid alene (i enerom); og de sa (spottende): Ved Allah, ingenting hindrer Moses i å bade sammen med oss, bortsett fra en skrotal brokk. En gang gikk han for å bade og la klærne sine på en stein, og steinen rullet av gårde med klærne hans. Moses løp etter den og ropte: «O stein, klærne mine! O stein, klærne mine!» Da fikk Banu Isra'il anledning til å se Moses’ kjønnsdeler, og de sa: «Ved Allah, Moses lider ikke av noen sykdom.» Steinen stoppet da, inntil de hadde sett Moses, og han tok da tak i klærne sine og slo til steinen. Abu Huraira sa: «Ved Allah, det er merker etter seks eller syv slag som Moses har gitt steinen.»

Sharia-høflighet overfor ikke-muslimer

Sahih Muslim, bind 3, bok 24, kap. 904, nr. 5389, 5390, s. 1185, sier: «Abu Huraira fortalte at Allahs sendebud (fred være med ham) sa: Hils ikke på jøder og kristne før de hilser på dere, og når dere møter noen av dem på veien, tving ham til å gå til den smaleste delen av veien.»

Dette kan høres uhøflig ut, så fotnote 2559 på samme side forklarer årsaken. «Tanken bak dette er ikke å plage dem eller påføre dem unødvendige vanskeligheter, men å gi dem en trygg vei i mengden av muslimske reisende. Man bør imidlertid huske på at dette påbudet ikke innebærer at kristne og jøder skal tvinges til å forlate gater og veier og dermed gå langs husveggene eller på smale stier. Det dette innebærer, er at de skal gå på veien, borte fra mengden av muslimer, for at ingen skade skal ramme dem.»

Opphevede vers i Koranen

«Anas sa: Allah, den Opphøyde og Store, åpenbarte (et vers) om dem som ble drept ved Bi’r Ma’dna, og vi resiterte det, inntil det senere ble opphevet (og verset lød slik): 'Overbring vårt folk budskapet om at vi har møtt vår Herre, og Han var fornøyd med oss, og vi var fornøyde med Ham.’» Sahih Muslim, bind 1, bok 4, kap. 244, nr. 1433, s. 329–330. Fotnoten på side 330 sier: «Dette ble åpenbart i en bestemt sammenheng, og det ble erstattet av så mange andre vers med samme betydning, men med langt bredere implikasjoner.» Se også al-Tabaris historie, bind 7, s. 156.

Dette er en viktig hadith, fordi den ikke bare viser at vers i Koranen fortsatt finnes, men ikke er gjeldende fordi de ble opphevet, men at selve verset faktisk ble endret. Så hvis det finnes en ren Koran på en tavle i himmelen (Sura 85:21–22), har den da den opprinnelige ordlyden eller den nye ordlyden? Hvis den har den nye ordlyden, var den opprinnelige ordlyden ikke en del av tavlen i himmelen. Dermed ble visse deler av Koranen på jorden feilaktig antatt å være en del av Koranens tavle i himmelen.

Noen hadither ble opphevet, ifølge overskriftene i Sahih Muslim, bind 1, bok 3, kap. 139, nr. 682, s. 195–197.

Slør og kvinner i islam

Hva Sahih Muslim sier om kvinner i islam, blir drøftet mer detaljert i «Hva islam egentlig sier om kvinner». Her er imidlertid noen korte punkter.

* Slør er påkrevd for alle muslimske kvinner (Sahih Muslim, bind 2, bok 7, kap. 461, nr. 2789, s. 606–607).

* Slør er ikke påkrevd for slavekvinner (Sahih Muslim, bind 2, bok 8, kap. 552, nr. 3325, 3328, s. 721–722).

* Da Muhammed «tok» Safiyah, fulgte de andre muslimene med for å se om han ville la henne bære slør – noe som ville bety at hun skulle bli en vanlig kone – eller om hun ville gå uten slør, som enten en konkubine eller en «seksuell fange». Han lot henne bære slør og gjorde henne til en vanlig kone. Bukhari, bind 4, bok 52, kap. 74, nr. 143, s. 92

* Muhammed selv slo en gang bevisst Aisha «på brystet, noe som forårsaket meg [Aisha] smerte», ifølge Sahih Muslim, bind 2, bok 4, kap. 352, nr. 2127, s. 462.

* Ingen prevensjon (ifølge oversetteren), Sahih Muslim, bind 1, fotnote 208, s. 66

* Sex med kvinnelige fanger er tillatt, ifølge Sahih Muslim, bind 2, bok 8, kap. 560, nr. 3371–3374, s. 732–733

* De fleste i helvete er kvinner. Sahih Muslim, bind 1, bok 1, kap. 35, nr. 143, s. 47–48.

* Det er tillatt å kle av fanger. Sahih Muslim, bind 3, bok 17, kap. 717, nr. 4345, s. 953

* En muslim som tar en ikke-muslimsk kvinne til fange, opphever den fangne kvinnens tidligere ekteskap (selv mot hennes vilje). Sahih Muslim, bind 2, bok 8, kap. 567, nr. 3432, s. 743

Muslimer og krig

Hva Sahih Muslim sier om krig i islam, blir drøftet mer detaljert i «Er islam: fredelig eller krigersk?». Her følger noen korte punkter.

«Det er overlevert fra 'Abdullah b. 'Umar at Allahs sendebud sa: 'Jeg har fått befaling om å kjempe mot menneskene inntil de vitner om at det ikke finnes annen gud enn Allah, at Muhammad er Allahs sendebud, og inntil de utfører bønnen og betaler zakat…’» Sahih Muslim, bind 1, bok 1, kap. 9, nr. 33, s. 17. Se også bind 1, bok 1, kap. 9, nr. 32, s. 17.

* Muhammed angrep en intetanende stamme ved daggry. Sahih Muslim, bind 1, bok 4, kap. 154, nr. 745, s. 209

* Muhammed ønsket å komme med offensive [militære] trusler mot de kristne i Arabia, Syria og Roma. Sahih Muslim, bind 4, bok 35, kap. 1150, nr. 6670, s. 1445

* Ibn Shihab ble utstøtt fordi han ikke dro i krig. Sahih Muslim, bind 4, bok 35, kap. 1150, nr. 6670, s. 1445–1447

* Hvis en muslim døde uten å ha kjempet på Allahs vei (jihad), døde vedkommende som en hykler. Sahih Muslim, bind 3, bok 19, kap. 800, nr. 4696, s. 1057

Når det gjelder det siste punktet, er den engelske oversettelsen her ikke særlig nøyaktig. De arabiske ordene walam yaghzou betyr egentlig «gjorde ikke raid». Infinitivformen er ghaza, som betyr «å gjøre raid». Det er ingen omtale av Allah her. Den samme hadithen finnes i al-Nasa’i (bok al-Jihad nr. 3110) og Musnad Ahmad (bind 2 nr. 8510); på engelsk er disse oversatt som «hykler».

Krigsbytte

* En femtedel av all krigsbytte går til statskassen, og Muhammed kunne ta del i dette. Sahih Muslim, bind 2, bok 5, kap. 151, nr. 2347, 2348, bind 2, fotnote 1463, s. 519

* Muhammed ga gaver til polyteister fra krigsbyttet for å overtale (bestikke) dem til å bli muslimer. Sahih Muslim, bind 2, bok 5, kap. 396–397, nr. 2300–2309, s. 504–507; bind 2, bok 5, kap. 398, nr. 2318, s. 510

* Muhammeds ansikt ble rødt da noen sa at gaver til polyteister ikke var det Allah ønsket. Sahih Muslim, bind 2, bok 5, kap. 197, nr. 2325, s. 509

Muslimsk magi

Husain bin 'Abd al-Rahman ble stukket av en skorpion og utførte en besvergelse. Han gjorde dette på grunnlag av en hadith: «Besvergelsen har ingen virkning, bortsett fra i tilfelle av (den onde innflytelsen) fra et blikk eller et skorpionstikk.» Sahih Muslim, bind 1, bok 1, kap. 91, nr. 625, s. 141

«… Innflytelsen fra det onde øyet er et faktum.» Sahih Muslim, bind 3, bok 24, kap. 915, nr. 5426, s. 1192. Se også al-Tabari, bind 39, s. 134

Muhammed ga Ansar-folket en besvergelse for å fjerne giften fra skorpionstikk. Sahih Muslim, bind 3, bok 24, kap. 920, nr. 5442–5444, 5448, s. 1192, 1196

Mohammed ga A’isha en besvergelse for å kurere det onde øyet. Sahih Muslim, bind 3, bok 24, kap. 920, nr. 5445, 5447–5450, s. 1196

Lovlighet i islam

Du må ta av deg skoene i en bestemt rekkefølge. Sahih Muslim, bind 3, bok 22, kap. 877, nr. 5231, s. 1154. Man skal ta på seg den høyre skoen først og ta av den venstre skoen først. Shamaa-il Tirmidhi, kap. 19, nr. 9 (79), s. 75

Man skal ikke drikke mens man står, med mindre det er Zamzam-vann. Sahih Muslim, bind 3, bok 21, kap. 841–844, nr. 5014–5027, s. 1116–1118

Muhammed lærte at det er sunnere og mer helsefremmende å puste nøyaktig tre ganger (eller ta tre slurker) mens man drikker. Sahih Muslim, bind 3, bok 21, kap. 844, nr. 5029–5031, s. 1118

Etter å ha spist skal du ikke tørke av hånden før du enten har slikket fingrene eller gitt dem til noen andre å slikke. Sahih Muslim, bind 3, bok 21, kap. 146, nr. 5037–5042, s. 1119–1120. Se også Abu Dawud, bind 3, bok 20, kap. 1455, nr. 3838, s. 1081.

Det er mye uenighet om antall bønner og hvor lange de skal være. Sahih Muslim, bind 1, bok 4, kap. 213, nr. 1166–1184, s. 284–286

Spytt til venstre, ikke til høyre. Sahih Muslim, bind 4, bok 41, kap. 1234, nr. 7149b, s. 1546

Smutthull: For at en tenåringsgutt skal kunne oppholde seg i nærheten av en kvinne som ikke tilhører familien, kan han drikke morsmelk og dermed omgå restriksjonene. Sahih Muslim, bind 2, bok 8, kap. 557, nr. 3424–3427, s. 741

«Shuraih b. Hani sa: Jeg gikk til A’isha for å spørre henne om å tørke over sokkene [for å rense dem]. Hun sa: Du bør heller spørre ('Ali), sønn av Abu Talib, for han pleide å reise sammen med Allahs sendebud (fred være med ham). Vi spurte ham, og han sa: Allahs sendebud (fred være med ham) fastsatte (den øvre grensen) til tre dager og tre netter for en reisende og én dag og én natt for den som bor fast.» Sahih Muslim, bind 1, bok 3, kap. 119, nr. 537, s. 165

Likevel står det i Sahih Muslim, bind 1, fotnote 479, s. 162: «Islam pålegger ikke strenge regler i noe som helst. Når det gjelder wudu eller rituell renselse, er det gitt dispensasjon for å tørke over sokkene for å lette byrden for folket.»

Hvorfor så mange lover? Sahih Muslim, bind 3, fotnote 2434, s. 1115–1116 forklarer det for oss: «Det blir noen ganger diskutert hvilken nytte det har å følge Den hellige profeten (fred være med ham) selv i så ubetydelige saker som å spise med høyre hånd eller drikke vann mens man sitter, osv. Disse menneskene innser i liten grad at disse små detaljene i Den hellige profetens (fred være med ham) liv utgjør det systemet av lover og atferdsregler som gjennomsyrer en muslims liv fra fødselen til dødsøyeblikket og regulerer hans oppførsel gjennom hele hans eksistens i denne verden. Disse små detaljene trener faktisk menneskers sinn på en metodisk måte til å leve permanent i en tilstand av bevissthet, våkenhet og selvkontroll.»

Oversetteren er klar over likhetene med fariseerne, men sier senere i samme fotnote: «…Det egentlige målet med sunnaen er ikke, slik våre fiendtlige kritikere antar, å frembringe fariseere og tørre formalister, men bevisste, besluttsomme og dyptfølende handlingens menn. Menn og kvinner av denne typen var Profetens følgesvenner…»

Studie av klimaet i hadithene

«Abu Huraira fortalte: Allahs sendebud (fred være med ham) sa: Ilden klaget til Herren og sa: 'O Herre, noen deler av meg har fortært andre.’ Da fikk den lov til å puste ut to ganger, én gang om vinteren og én gang om sommeren. Det er derfor man opplever ekstrem varme (om sommeren) og ekstrem kulde (om vinteren). Sahih Muslim, bind 1, bok 4, kap. 225, nr. 1290, s. 302.

Fornærmelser og løgner om jøder og kristne, og generell antisemittisme

Jødene kalte «Uzair [Esra]» for Allahs sønn. Sura 9:30, Sahih Muslim, bind 1, bok 1, kap. 81, nr. 352, s. 117; Bukhari, bind 9, bok 93, kap. 24, nr. 532b, s. 395; bind 6, bok 60, kap. 80, nr. 105, s. 86. De tilba Ezra ifølge Bukhari, bind 1, s. xvii, og bind 6, bok 60, kap. 80, nr. 105, s. 86.

«Hadde det ikke vært for banu Isra’il [Israel], ville maten ikke blitt gammel, og måltidet [kjøtt på arabisk] ville ikke ha gått til grunne;…» Sahih Muslim, bind 2, bok 8, kap. 576, nr. 3472, s. 753. Dette lærer oss altså at de kan skylde på jødene når noe av maten går til grunne.

Abu Huraira fortalte at rotter er forvandlede former av noen jøder. Beviset er at rotter drikker geitemelk, men ikke kamelmelk. Muhammed viste at han visste at Toraen forbyr kamelkjøtt. Sahih Muslim, bind 4, bok 40, kap. 1227, nr. 7135, s. 1541.

Jøder og kristne havner i helvetesilden i stedet for muslimer. Sahih Muslim, bind 4, bok 35, kap. 1149, nr. 6665, s. 1444.

«De kristne … hevdet at Den Hellige Ånd har inkarnert seg selv i skikkelse av Jesus Kristus.» Sahih Muslim, oversettelse, bind 1, s. 127, fotnote 393.

«… Jødene og de kristne farger ikke (håret sitt), så motarbeid dem.» Sahih Muslim, bind 3, bok 22, kap. 881, nr. 5245, s. 1156

Jødene gikk til grunne på den tiden da kvinnene brukte løshår. Sahih Muslim, bind 3, bok 22, kap. 888, nr. 5306–5307, s. 1166–1167

«Når huden til noen blant Israels folk ble smurt inn med urin, skar han bort den delen med en kniv. Hudhaifa sa: Jeg ønsker at din venn ikke skal utøve en slik ekstrem strenghet.» Sahih Muslim, bind 1, bok 2, kap. 107, nr. 523, s. 163

«Ibn 'Imar fortalte at Allahs sendebud (fred være med ham) sa: Dere skal kjempe mot jødene og drepe dem, til selv en stein vil si: Kom hit, muslim, her er en jøde (som gjemmer seg bak meg); drep ham. Sahih Muslim, bind 4, bok 39, kap. 1205, nr. 6981, samt 6982–6983, s. 1510

Dajjal [Antikrist] vil bli fulgt av 70 000 jøder fra Isfahan iført sjal. Sahih Muslim, bind 4, bok 39, kap. 1212, nr. 7034, s. 1525

Konklusjon

Hadith-lærde vier livet sitt til å tro på og forkynne disse tingene. Andre muslimer, som er aktive i Indonesia, Pakistan og mange afrikanske land, vier seg til å overtale og tvinge mindre strenge muslimer til å følge disse. Når du hører at muslimer ønsker et land som skal styres etter «sharia-loven», betyr dette å bli styrt av hadithene og Koranen.

De er så hengivne til disse tradisjonene i islam at de har erstattet å følge Gud med å følge disse tradisjonene. På Jesu tid hadde fariseerne også bygget opp en mengde tradisjoner på toppen av Bibelen. Jesus kuttet gjennom alt dette. Selv om Jesus aldri syndet, trosset han fariseernes menneskeskapte lover om sabbaten. Gud kaller oss alle til å bryte tradisjoner som strider mot Ham, men Gud kaller oss også til noe enda mer.

Gud ønsker at våre hjerter skal søke Ham. Forlat den falske tryggheten ved å leve egoistisk, begrenset av regler, og overgi livet ditt til Gud, så vil Hans bud gi deg glede når du adlyder dem. Her er hva du må gjøre.

Innse at det bare finnes én sann Gud, som kaller mennesker til seg. Han elsker oss og pålegger alle ikke bare å tro på ham, men også å adlyde ham. Omvend deg fra dine praktiske synder, de gale tingene du har gjort og sagt, og de riktige tingene du burde ha gjort, men unnlot å gjøre. Omvend deg fra tankesyndene. Dine synder ved å nekte å tro på sannheten du hadde rett foran øynene, ved å stole på det du innerst inne visste var falskt. Omvend deg fra valgsynder ved å velge å fortsette i din egen behagelige versjon av religiøs praksis, eller manglende praksis, i stedet for å nærme deg Gud som ønsker å være HERRE over våre liv.

Hadithene i Sahih Muslim – Del 2

Det lå en skygge over Muhammeds hjerte. I Sahih Muslim, bind 4, bok 33, kap. 927, nr. 6522, s. 1418, står det: «Al-Agharr al-Muzani, … fortalte at Allahs sendebud (fred være med ham) sa: Det ligger (av og til) en slags skygge over mitt hjerte, og jeg ber Allah om tilgivelse hundre ganger om dagen.»

Når det er forbudt å be til Gud

Bønneritualet i islam er svært forskjellig fra bønn i kristendommen. Det er forbudt å be ved solnedgang, og mellom morgenbønnen (før daggry) og soloppgang, ifølge Bukhari, bind 1, bok 10, kap. 30, nr. 558–563, s. 323–325, og Bukhari, bind 4, bok 54, kap. 10, nr. 494, s. 319. Muslimer skal ikke be på den tiden av dagen når solen har en gul fargetone; dette fremgår av Sahih Muslim, bind 1, bok 4, kap. 227, nr. 1301, bind 1, fotnote 841, s. 304

Det er forbudt å be etter ettermiddagsbønnen, unntatt når solen står høyt på himmelen. Abu Dawud, bind 1, bok 2, kap. 450, nr. 1269, s. 335. Forbudte tidspunkter for bønn er nevnt i Abu Dawud, bind 1, bok 2, kap. 450, nr. 1272–1273, s. 336

«Solen stiger opp, og med den kommer et horn fra Shaytan [Satan], og når solen stiger høyere, forlater hornet den. Deretter, når solen når meridianen, slutter hornet seg til den, og når solen begynner å synke, forlater hornet den, og når solen nesten har gått ned, slutter det seg til den igjen.» Allahs sendebud, må Allah velsigne ham og gi ham fred, forbød bønn på disse tidspunktene.» Muwatta’ Malik 15.10.44

Kvinner skal «avstå fra bønn» i løpet av menstruasjonen. Sahih Muslim bind 1, bok 3, kap. 131, nr. 652, s. 188–189; bind 1, bok 1, kap. 35, nr. 142, s. 48; Bukhari bind 1, bok 6, kap. 26, nr. 322, s. 194; bok 6, kap. 30, nr. 327, s. 196; Sunan Nasa’i, bind 1, kap. 223–224, nr. 355–361, s. 281–284; bind 1, kap. 226, nr. 364–368, s. 285–286

Be, ellers blir huset ditt brent ned

Muhammed sa at bønnelederen bør beordre at husene til de som uteble fra bønnen [uten gyldig grunn] skal brennes ned. Sahih Muslim, bind 1, bok 4, kap. 234, nr. 1369, s. 315. I den senere samlingen av Nasa’i, bind 1, bok, kap. 516, nr. 851, s. 514, står det at Muhammed vurderte å gi en slik ordre.

Ingen garanti for frelse

«Hun ('Ai’isha) sa: Aldri så jeg ham (den hellige profeten) etter det uten at han søkte tilflukt fra gravens pine gjennom bønn.» Sahih Muslim, bind 1, bok 4, kap. 218, nr. 1214, s. 290

Sahih Muslim, bind 4, bok 40, kap. 1216, nr. 7079, s. 1534, forteller om to engler som var utpekt til å registrere en persons gjerninger. Muslimer tror at den ene engelen registrerer de gode gjerningene, og den andre de dårlige.

Sahih Muslim, bind 2, bok 5, kap. 371, nr. 2205, s. 484, sier: «Det går ikke en dag uten at Guds tjenere står opp om morgenen uten å få besøk av to engler. Den ene sier: 'O Allah, gi mer til den som gir (for Allahs skyld),’ og den andre sier: 'O Allah, bring undergang over den som holder tilbake.’»

Mohammeds temperament

Mohammed forbannet folk på grunn av sitt heftige temperament. Sahih Muslim, bind 4, bok 30, kap. 1075, nr. 6297, s. 1373: «Allahs sendebud (fred være med ham) smilte og sa deretter: Umm Sulaim, vet du ikke at jeg har inngått denne avtalen med min Herre? Og avtalen med min Herre er at jeg sa til Ham: Jeg er et menneske, og jeg blir fornøyd akkurat som et menneske blir misfornøyd, og jeg mister besinnelsen akkurat som et menneske mister besinnelsen; så for enhver person blant min umma som jeg forbanner, og som på ingen måte fortjener det, la det, o Herre, bli en kilde til renselse og nærhet til (Allah) på Oppstandelsens dag.

Muhammed forbannet også Mu’awiya, den fremtidige kalifen, fordi han ikke ville slutte å spise og komme når Muhammed sendte bud etter ham. Sahih Muslim, bind 4, bok 30, kap. 1075, nr. 6298, s. 1373.

Guds 99 navn

De 99 navnene muslimer har på Gud, er nevnt i Sahih Muslim, bind 4, bok 33, kap. 1117, nr. 6475–6478, s. 1409–1410. En fotnote oppgir disse navnene, og de fleste av dem vil kristne være enige i: Skaperen, Opphavsmannen, Den velgjørende, Den som skjenker, Den som gir, Den som tilgir, Den tilgivende, Den store tilgiveren, Den kjærlige, Bevareren, Beskytteren, Opprettholderen, Den levende osv. Noen, som for eksempel Den som tvinger, Den som påfører lidelse, Den som opphøyer, Den som ærer, Den som gleder, Den som skaper avkom og Den som forsinker, er ganske uvanlige. Blant alle disse 99 navnene er noen av Guds navn i Bibelen utelatt: Fader, Herren, vår Helbreder, vår Klippe, vår Festning.

I kontrast til dette står det i Sahih Muslim, bind 4, bok 37, kap. 1161, nr. 6731–6732, s. 1468, at det er «svært irriterende» at et barn tilskrives Allah. De fleste muslimer vet ikke at skrifter fra Det gamle testamente som omtaler Gud som Far, ble funnet blant Dødehavsrullene fra tiden før Kristus. Sura5:46 sier at Jesus «bekreftet» Toraen som hadde kommet før ham.

Jesus er Ordet

«…at Muhammed er Hans [Allahs] tjener og Hans sendebud, at Kristus er Hans [Allahs] tjener og sønnen til Hans trellkvinne, og at han (Kristus) er Hans ord som Han formidlet til Maria og er Hans ånd, …»

«Jesus har blitt kalt et 'ord’ som Allah formidlet til Maria, noe som understreker det faktum at han ble brakt til eksistens ved Allahs befaling, uten den vanlige medvirkningen av en far (Baidawi [en berømt muslimsk kommentator]). Hvis hele universet kunne bli til ved et eneste ord fra Allah, og Adam kunne bli skapt uten medvirkning fra verken far eller mor, er det fullt tenkelig at en befaling fra Allah lett kan skape et menneske uten medvirkning fra en far.»

(Sahih Muslim, bind 1, fotnote 67, s. 21–22)

(Sahih Muslim, bind 1, fotnote s. 127) sier også at Jesus kalles «Hans ord» i himmelen. Fotnoten sier at det betyr «Guds befaling» (dvs. direkte skapt av Gud, og ikke logos eller inkarnert i kjøtt og blod).

Bare troende kommer inn i paradiset

«… Sannelig, ingen andre enn de troende vil komme inn i paradiset.» (Sahih Muslim, bind 1, bok 1, kap. 49, nr. 209, s. 65)

Bukhari, bind 5, bok 59, kap. 37, nr. 515, s. 364: «Fortalt av Abu Huraira: … Profeten sa: 'O så-og-så! Reis deg og kunngjør at ingen andre enn en troende vil komme inn i paradiset…’»

Kan islam sende noen til helvete?

Sahih Muslim, bind 1, bok 1, kap. 71, nr. 284, s. 91, sier at kristne og jøder som hører om Muhammed og ikke blir muslimer, havner i helvete

«… Deretter vil jødene bli innkalt, og det vil bli sagt til dem: Hva tilba dere? De vil svare: Vi tilba 'Uzair [Esekiel], Allahs sønn. Det vil bli sagt til dem: Dere lyver; Allah har aldri hatt noen ektefelle eller sønn. Hva ønsker dere nå? De vil si: Vi er tørste, o vår Herre! Slukk vår tørst. De vil bli vist (i en bestemt retning) og spurt: Hvorfor går dere ikke dit for å drikke vann? Deretter vil de bli dyttet mot Ilden (og til sin store fortvilelse vil de oppdage at) det bare var en luftspeiling (og de rasende flammene) vil fortære hverandre, og de vil falle ned i Ilden. Deretter ville de kristne bli tilkalt, og det ville bli sagt til dem: «Hva tilba dere?» De ville svare: «Vi tilba Jesus, Allahs sønn.» Det ville bli sagt til dem: «Dere lyver; Allah har verken tatt seg en ektefelle eller en sønn.» Deretter ville det bli sagt til dem: «Hva ønsker dere?» De ville svare: «Vi er tørste, o vår Herre! Slukk vår tørst.» De ville bli ledet (i en bestemt retning) og spurt: «Hvorfor går dere ikke dit for å hente vann?» Men de ville bli dyttet og samlet sammen mot helvete, som for dem var som en luftspeiling, og flammene ville fortære hverandre. De ville falle ned i ilden, inntil ingen var igjen bortsett fra den som tilbad Allah, enten han var from eller syndig…» (Deretter viser Allah seg for både trofaste og hykleriske muslimer i en villedende skikkelse for å avsløre hyklerne. Deretter viser Allah seg for dem i sin sanne skikkelse [hva det nå enn er]. Sahih Muslim, bind 1, bok 1, kap. 81, nr. 352, s. 117.

Muslimer som begår selvmord, havner i helvete

«…Den som tok sitt eget liv med en gjenstand, vil på Oppstandelsens dag bli pint med nettopp den gjenstanden…» Sahih Muslim, bind 1, bok 1, kap. 48, nr. 199, 201, 202, s. 62.

Bukhari, bind 5, bok 59, kap. 37, nr. 515, s. 364, og bind 5, bok 59, kap. 37, nr. 518, s. 367, forteller om en muslimsk kriger som ble alvorlig såret, så han tok noen piler ut av pilekoggeren sin og tok livet av seg og havnet i helvete.

«… Da vi var midt i slaget, kjempet denne mannen desperat og ble såret. Det ble sagt: Allahs sendebud, den personen som du først kalte en innbygger i Ilden (helvete), kjempet desperat og døde. Da uttalte Allahs apostel (må fred være med ham): Han var dømt til Ilden (helvete). Noen menn var på grensen til å tvile (på hans skjebne) da det ble sagt at han ikke var død, men dødelig såret. Da det ble natt, orket han ikke (smerten fra) såret sitt og tok livet av seg.» Sahih Muslim, bind 1, bok 1, kap. 48, nr. 205, s. 63

På den annen side forteller Sahih Muslim, bind 1, bok 1, kap. 50, nr. 211, s. 66, om en muslimsk mann som kom til Medina, ble syk og skar seg i fingerleddene. Blodet strømmet til han døde. Etterpå så Tufail, sønn av 'Amr, ham i en drøm, og han ble tilgitt av Allah, og hendene hans ble bandasjert.

Mohammed tok seg ikke bryet med å be for en person som hadde tatt sitt eget liv. Sahih Muslim, bind 2, bok 4, kap. 354, nr. 2133, s. 464

Hvordan er helvete?

«Nu’man ibn Bashir holdt en tale og sa: Jeg hørte Allahs sendebud (fred være med ham) si: Den minste lidelsen for helvetes innbyggere på oppstandelsens dag vil være den som rammer mannen som får to glør lagt under fotsålene, slik at hjernen hans koker på grunn av dem.» (Sahih Muslim, bind 1, bok 1, kap. 88, nr. 414, s. 139)

Muslimsk fatalistisk predestinasjon

«… Allahs Apostel (fred være med ham) kom en natt for å besøke ham ('Ali) og Fatimah (den hellige profetens datter) og sa: 'Utfører dere ikke (Tahajjud-)bønnen?’ Jeg ('Ali) sa: 'Allahs Sendebud, sannelig, våre sjeler er i Allahs hender, og når Han ønsker å vekke oss, vekker Han oss.’ Allahs sendebud (fred være med ham) gikk tilbake da jeg sa dette til ham. Han slo hånden mot låret mens han gikk tilbake, og jeg hørte ham si: Sannelig, mennesket strides med mange ting.» Sahih Muslim, bind 1, bok 4, kap. 270, nr. 1701, s. 375. (Mohammed godkjente ikke dette, men hadde tilsynelatende ikke noe annet å si.)

I tillegg forutbestemte Allah seksuell synd i Bukhari, bind 8, bok 77, kap. 8, nr. 609, s. 397–398.

Pennene har tørket, og skjebnene har begynt å virke. Sahih Muslim, bind 4, bok 31, kap. 1002, nr. 6402 og fotnote 2892, s. 1394.

Muslim: Diverse

* Du kan stikke ut øyet på noen hvis de kaster et blikk inn i huset ditt uten din tillatelse. Sahih Muslim, bind 3, bok 23, kap. 899, nr. 5370–5371, s. 1180

* En hyklers innvoller vil strømme ut i helvete. Sahih Muslim, bind 4, bok 40, kap. 1224, nr. 7122, s. 1539

* Djevelen kommer inn når du gjesper. Sahih Muslim, bind 4, bok 40, kap. 1226, nr. 7130, s. 1540

* Gå ikke til moskeen etter å ha spist hvitløk, løk osv., for engler blir skadet av de samme tingene som mennesker. Sahih Muslim, bind 1, bok 4, kap. 211, nr. 1147, s. 280

* Mirakler i endetiden når jorden spyr ut lange sølvstykker. Sahih Muslim, bind 2, bok 5, kap. 371, nr. 2210, s. 485

* Delingen av månen i profetens levetid. Sahih Muslim, bind 4, bok 37, kap. 1170–1162, nr. 6721, 6724–6730, s. 1467–1468.Dette finnes også i Bukhari, bind 4, kap. 26 og kap. 26, nr. 830, s. 533; Bukhari, bind 4, bok 56, kap. 26, nr. 831, s. 533; bind 4, bok 56, kap. 26, nr. 832, s. 534.

* Alle ble rammet av Satan, unntatt Jesus. Sahih Muslim, bind 4, bok 31, kap. 1107, nr. 6429, s. 1399

Hadithenes bevarte pålitelighet

Sahih Muslim innleder de fleste hadithene med «… rapportert/sagt» eller lignende. Mange ganger gjentas svært like utsagn etter hverandre, med bare små forskjeller i ordlyden, og med forskjellige personer som overleverer dem. Det interessante er at Sahih Muslim, bind 4, bok 28, kap. 977, nr. 5777, s. 1250, sier at den aller siste av Muhammeds følgesvenner døde i år 100 etter Hijra. Det vil si rundt år 720 e.Kr. Imam Muslim, samleren av hadithene, døde imidlertid i år 875 e.Kr., altså 150 år senere. I noen tilfeller døde noen av dem som videreformidlet utsagnene bare få år etter Muhammed. I mange tilfeller har man altså utsagn fra en upåklagelig kilde, for eksempel en av Muhammeds koner, etterfulgt av 150 til nesten 250 år uten overleveringskjede. Imam Muslim kan ha kjent til «overleveringskjeden» for noen av disse utsagnene, men han oppga ikke hva den var. Når vi leser at Abu Hureira eller 'Aisha sa noe som ble sitert, må vi derfor ikke la oss villede til å tro at Imam Muslim hørte dette direkte.

Konklusjon: Siden samleren av Sahih Muslim, imam Muslim, døde i 875 e.Kr. (og Bukhari i 870 e.Kr.), har muslimer rundt 125 til 250 «troens år» på at hadithene ble samlet nøyaktig.

Dette står i kontrast til manuskriptets pålitelighet i Det nye testamente. Jesus døde i år 33 e.Kr., og Det nye testamente ble skrevet mellom år 50 og 90 e.Kr., så det er 17 til 40 «troens år» i evangelieforfatternes minner. I tillegg stammer de eldste bevarte manuskriptene av Det nye testamente fra 100 til ca. 175 e.Kr., så det er omtrent 35 til 125 «troens år» som bekrefter at vi pålitelig har bevart det de skrev.

Konklusjon: Nå som vi vet at samleren av hadithene, imam Muslim, døde i 875 e.Kr. (261 A.H.) (Bukhari døde i 870 e.Kr. (256 A.H.)), har muslimer bygget sin tro på hadither som de mener er blitt samlet korrekt og nøyaktig over en periode på 125–150 år. I motsetning til dette baserer kristne sin tro på bøkene i Det nye testamente som ble skrevet mellom årene 50–90 e.Kr., det vil si 17–60 år etter Kristi død, som fant sted i år 33 e.Kr. I tillegg til dette stammer de eldste bevarte papyrusene fra Det nye testamente fra mellom år 100 og 175 e.Kr. Det vil si at det gikk 77 til 142 år med muntlig overlevering av troen før den senere ble nedskrevet.

Med andre ord gikk det 77 til 142 år fra den tid Kristus døde, til den eldste bevarte teksten i Det nye testamente ble skrevet, en periode hvor vår tro ble videreført muntlig gjennom Jesu apostler og deres etterfølgere. Disse årene er langt færre enn de årene muslimene har basert sin tro på sunnaen.

Et budskap om sannhet

Kanskje tror du ikke at mange av sitatene i denne artikkelen virkelig er lære fra den sanne Gud; det gjør ikke jeg heller. Likevel er det virkelig forbløffende at over en milliard mennesker, i over 1 000 år, har brukt Sahih Muslim som en av de høyeste autoritetene for sin religion og lov.

Jeg ber deg om ikke å gi opp jakten på den sanne Gud, men ikke begrens søket ditt til det folk har sagt.

Ikke gi opp jakten på den sanne Guds lære; utvid heller søket ditt utover det folk har sagt at du må tro på. Vet du, jeg vil til og med si at islam har rett i noen få ting. Den sier riktig nok at Jesus var en av Guds profeter. Men hvis hadithene og den muslimske tradisjonen har sviktet som åndelig lys, hvorfor ikke ta en titt på Jesu ord?


Referanser

Delvis oversettelse av Sahih Muslim på nettet http://cwis.usc.edu/dept/MSA/fundamentals/hadithsunnah/muslim/

Den hellige Koranen: Engelsk oversettelse av betydningen og kommentarer. Oversatt av 'Abdullah Yusuf 'Ali. Revidert og redigert av Presidency of Islamic Researches, IFTA, Call and Guidance. King Fahd Holy Qur-an Printing Complex. (uten dato)

Sahih Muslim av Imam Muslim. Oversatt til engelsk av 'Abdul Hamid Siddiqi. International Islamic Publishing House. (uten dato)

NIV Study Bible: New International Version. Zondervan Bible Publishers. 1985.

For mer informasjon, besøk www.MuslimHope.com.