< Islams opprinnelse

For å få en virkelig forståelse av islams opprinnelse må man kjenne til forholdene i det før-islamske Arabia, mannen Muhammed og islams tidlige historie. Arkeologi, Koranen og hadithene har mye å fortelle, noe mange kanskje ikke er klar over.

Mekka før Muhammed

Har du noen gang lurt på hvordan Mekka var før Muhammed ble født? Det må ha vært et fascinerende sted, for det var et handelssenter, en smeltedigel av ulike kulturer. Der fantes handelsmenn med mange forskjellige religioner. Quraysh-stammen i Mekka tilba Hubal, Al-ilah og Al-ilahs tre døtre. En svart stein fra himmelen ble høyt aktet og plassert i et hjørne av Ka’bah. Ka’bahen var sentrum for tilbedelsen av 360 avguder, ifølge Bukhari, bind 3, « », bok 43, kap. 33, nr. 658, s. 396, og bind 5, bok 59, kap. 47, nr. 583, s. 406. I «Encyclopedia of Islam» (redigert av Eliade), s. 303 ff., står det at folket, før islam, ba fem ganger i retning Mekka og fastet en del av dagen i en hel måned. Quraysh-stammen fastet den 10. Muharram. Muhammed påbød også dette, men senere ble det valgfritt (Bukhari, bind 5, bok 58, kap. 25, nr. 172, s. 109), samt Bukhari, bind 6, bok 60, kap. 24, nr. 31, s. 25.

De førislamske araberne foretok pilegrimsreiser («Umrah») til Mekka. «Fiqh us-Sunnah», bind 5, s. 122, og Bukhari, bind 2, bok 26, kap. 33, nr. 635, s. 371–372, sier at de anså det å ikke utføre «Umrah» som en av de største syndene på jorden. I Mekka dekket de Ka’bah med klær (Fiqh, bind 5, s. 131), og de hadde en hellig måned uten krig før islam (Bukhari, bind 2, bok 23, kap. 96, nr. 482, s. 273).

Opprinnelsen til ordet «Allah»

Generelt sett var ordet «Allah» sannsynligvis en sammentrekning av det arabiske Al-ilah, som betyr «guden». Både arabiske kristne og hedninger brukte ordet Ilah om Gud. Selv arabiske og indonesiske bibler bruker i dag ordet «Allah» om Gud. I tidligere tider betydde det lignende midtøstenordet el «gud», enten sann eller falsk, på ugarittisk, kanaanittisk og hebraisk. Før Muhammed ble Ka’bah, som rommet 360 avguder, kalt «Beit-Allah», eller «Allahs hus». Muhammeds far, som døde før han ble født, het «Abdullah», som betyr «Allahs slave». Dessuten ble en jødisk stamme kalt «Abdullah bin Salam» i Bukhari, bind 5, bok 59, kap. 13, nr. 362, s. 241.

Blant avgudene som ble tilbedt i Mekka, var det spesielt én som bare ble kalt «Allah». Denne avguden var Quraysh-stammens stammegud, og han hadde tre bestemte døtre. Sammenlignet med fire av islams fem søyler fastet mekkanerne før Muhammed på samme dag, ga almisser til sine egne, ba mot Mekka og foretok pilegrimsreiser («Umrah») til Mekka. Det var også mange forskjeller, men noen undrer seg over kontinuiteten i disse uendrede skikkene som de hadde til felles med Quraysh-stammens hedenske tilbedelse.

Som det følgende avsnittet vil vise, skjedde det samme med de før-islamske araberne som med den spesifikke greske avguden Zeus, som sannsynligvis stammer fra det generiske ordet for Gud (theos).

Allah-tilbedere

Mange primitive folk tilba en solgud og en månegudinne. De vestlige araberne var uvanlige ved at de tilba en månegud og hans hustru, solgudinnen. Det finnes før-islamske statuer av hans symbol: halvmånen. Den ser akkurat ut som halvmånen til sjiamuslimene, bortsett fra at sjiamuslimene la til en liten stjerne. Jemenittene/sabaeerne hadde en månegud ifølge Encyclopedia of Islam, s. 303. Quraysh-stammen kan ha fått denne avguden fra dem.

Allah hadde tre døtre som het Lat, 'Uzza og Manat. En gang inngikk «Allahs profet» et kompromiss og sa i Koranen (sura 53:19) at «man kunne håpe på deres forbønn». Med andre ord sa han at vi burde håpe på hjelp fra disse tre avgudene.

Muhammeds tilhengere må ha vært forbløffet over at han sa dette. Senere ombestemte Muhammed seg og sa at Satan hadde forført ham. Siden det var begått en feil, ble disse versene «opphevet» eller fjernet. Disse kalles ofte «de sataniske versene». Det er interessant å lese hvordan Allah kan ha det som kalles «opphevede vers» i sura 13:39; 16:101; bind 2:106. Sura 41:37 omtaler sol- og måne tilbedere med misbilligelse.

Oppsummert var Mekka på Muhammeds tid en svært kosmopolitisk by. Sabaeerne og Muhammeds stamme, Quraysh, tilba en måneavgud ved navn Al-ilah eller Allah, samt hans tre døtre. Koranen sier at man ikke skal tilbe avguder, men muslimske lærde innrømmer at Muhammed opprinnelig inkluderte vers som sa at man kunne håpe på forbønn fra Allahs døtre.

Muhammed som ektemann

Sura 4:3 sier at menn kan ha høyst fire koner, selv om Sura 33:50 inneholder et unntak for Muhammed. Ifølge den muslimske lærde Ali Dashti er følgende Muhammeds koner og konkubiner.

1. Khadija b. Khuwailid (døde først) 13. Asma fra Saba

2. Sawda/Sauda bint Zam’a 14. Zaynab fra Khozayma

3. 'Aisha/’A’isha/Aesha (8–9 år gammel) 15. Habla

4. Omm/Umm Salama/Salaim 16. Asma fra Noman

5. Hafsa —slaver / konkubiner —

6. Zaynab/Zainab bint Jahsh 17. Maria, den kristne

7. Jowayriya / Juwairiya (fange) 18. Rayhana

8. Omm/Umm Habiba —usikkert forhold

9. Safiya/Saffiya, datter av Huyai (fange) 19. Omm Sharik

10. Maymuna/Maimuna fra Hareth 20. Maimuna

11. Fatima/Fatema (kortvarig) 21. Zaynab/Zainab den tredje

12. Hend/Hind (enke) 22. Khawla

Mohammed giftet seg med Safiya etter å ha drept hennes ektemann og mennene fra Banu Quraiza-stammen (Bukhari, bind 2, bok 14, kap. 5, nr. 68, s. 35; Bukhari, bind 4, bok 52, kap. 74, nr. 143, s. 92; og Bukhari, bind 4, bok 52, kap. 168, etter nr. 280, s. 175–176).

Det har vært opprør i Saudi-Arabia fordi utenlandske kvinner som dro dit som hushjelper, ble tvunget til å fungere som sexslaver. Man kan imidlertid ikke beskylde de saudiske mennene som gjør dette for hykleri. I henhold til deres religiøse tradisjon er det moralsk akseptabelt å tvinge kvinnelige slaver til å ha sex. Se Bukhari, bind 3, bok 34, kap. 111, nr. 432, s. 237; bind 3, bok 34, kap. 113, etter nr. 436, s. 239–240; bind 5, bok 59, kap. 31, nr. 459, s. 317; bind 8, bok 76, kap. 3, nr. 600, s. 391; Sahih Muslim, bind 2, bok 8, kap. 560, nr. 3571, s. 732–733.

The Economist i London (6 Jan 1990 ) rapporterte at muslimer i Sudan gjør kvinner og barn fra Dinka-stammen til slaver. Spesialutgaven av Newsweek om slaveri, «May 4, 1992 », rapporterte også at muslimer fortsatt gjør svarte til slaver, og det samme gjorde Austin American Statesman på2/2/1996 . Reader’s Digest 3/1996 s. 77–81, «Slavery’s Shameful Return to Africa», er en hjerteskjærende beretning om undertrykkelse.

Mohammed den velstående

Mohammed overfalt karavaner sammen med sine menn. Bukhari, bind 3, bok 37, kap. 8, nr. 495, s. 280, sier: «Da Allah gjorde profeten rik gjennom erobringer...» 1/5 av alt krigsbytte ble lagt i statskassen, og i Sahih Muslim, bind 2, bok 5, kap. 401, nr. 2348, s. 519, står det at Mohammeds familie fikk en andel av dette. Muslimenes første plyndring er kjent som Nakhla-angrepet. Under den tradisjonelle våpenhvile-måneden overfalt hans tilhengere en karavane, drepte én person, gjorde resten til slaver og tok byttet. Mohammed ledet selv det andre angrepet ved Badr. Mohammed økte sin formue ved å angripe den jødiske bosetningen Khaibar. Han og hans trofaste menn fikk krigsbytte og koner (trengte Mohammed enda en kone?) fra de 700–1 000 jødiske mennene fra Banu Quraiza-stammen, som de halshugget etter at de hadde overgitt seg.

Mohammed, synderen

Mens Bibelen sier at Jesus var uten synd, er dette hva Koranen og Bukhari-hadithene sier om Muhammed. I sura 40:55 og 48:1–2 ber Allah Muhammed om å be om tilgivelse for sin synd (eller svakhet). Nå trenger mennesker ikke tilgivelse for fysiske svakheter, men for moralske. I «Sahih Muslim», bind 1, bok 4, kap. 268, nr. 1695, s. 373, står det at Muhammed ba: «Jeg har gjort meg selv urett og bekjenner min synd. Tilgi alle mine synder, …» Bukhari, bind 1, bok 2, kap. 13, nr. 19, s. 23; bind 1, 12, 57, nr. 781, s. 434; bind 6, 60.3, nr. 3, s. 4; bind 8, 75.3, nr. 319, s. 213, og bind 8, 75.62 før nr. 407, s. 271, nevner også tidligere Muhammeds synder. Konkrete ting som nevnes i Bukhari, bind 1.4.70 nr. 234 s. 147–148; Bukhari, bind 8.82.1 nr. 794, 795 s. 520, er å amputere folks armer og ben, brenne ut øynene deres og la dem lide tørst mens de døde etter at lemmerne deres var blitt kuttet av. Se Bukhari, bind 8, kap. 82, avsnitt 3, nr. 796, kap. 4, s. 797; Bukhari, bind 6, kap. 150, før nr. 198, s. 158–159, samt Fiqh us-Sunnah, bind 1, s. 133.

Du er sikkert enig i at dette er alvorlige synder. Siden Muhammed gjorde dette, trengte han sårt tilgivelse. Et interessant spørsmål er: «Hvem er det egentlig som betaler prisen for din synd?» Jesus sa at Han betalte løsepengene for våre synder. Islam lærer ikke at noen har betalt prisen. Hvordan blir din synd sonet, eller ser Allah bare gjennom fingrene med noen synder og ikke andre?

Noen mener kanskje at ondskap ikke spiller noen rolle så lenge en person kaller seg muslim. Muslimer i dette århundret dreper kristne og massakrerer hele landsbyer i Sudan, Nigeria og Indonesia. Når såkalte kristne drepte muslimer, kunne folk påpeke at de handlet i strid med Kristi karakter. Når muslimer dreper kristne, som tilber den sanne Gud, har jeg aldri hørt noen si at de handler i strid med Muhammeds karakter.

Unnskyld meg for å være så direkte, men muslimer som dreper Guds tilbedere, må slutte med det. Når muslimer rettferdiggjør dette drapet med at profeten deres også gjorde det, så begynner folk å stille spørsmål ved profeten deres, ved Allah som opphever sitt eget ord, og ved islams opprinnelse.

Tenk på den syndfrie profeten

I motsetning til Muhammed finnes det én som

hevdet å være Guds profet,

oppfylte hundrevis av profetier og forutsigelser,

aldri tilga, fordi Han ikke hadde noen synd å tilgi

aldri drepte eller truet en reisendes liv,

hadde høye moralske standarder (tillot aldri tvangssamleie),

lovet å betale straffen for din synd,

led og døde for dere, og

har ingen grav, for Han sto opp fra de døde.

Denne mannen er Jesus Kristus. Kristne sier ikke om Jesus: «Må Guds fred være med ham», for Jesus er Fredsfyrsten; Guds fred er allerede med ham. Mitt håp er snarere at du skal finne ut hvordan du kan få Kristi fred og kjærlighet til å leve i ditt hjerte.

Se www.MuslimHope.com for flere artikler.

Gud velsigne deg.