< Islamsk apologetikk (Serie K – del 2)

Islamske læresetninger (Jamal A. Badawi)

Pakke 9: Jesus: Allahs elskede sendebud – Del 2 (16 kassetter)

Kassett nr. 1: Senere unitarier VII – Treenigheten, forsoning og blodsoffer 1

a) Badawi roser nok en gang en annen person, William Channing, som angriper treenighetslæren

b) Badawi sier at treenighetslæren stammer fra gnostisk og orientalsk filosofi.

c) Badawi liker ikke den athanasiske trosbekjennelsen i det hele tatt.

d) Badawi sier at alle bevisene folk fremfører for å bevise at Jesus er guddommeliggjort, er uklare og svært svake og feiltolket sett i sammenheng med hele Bibelen, og at de faktisk bare er allegoriske.

e) 1. Johannes 5:7 ble «utelatt», noe som viser at treenigheten ikke er sann. (Gjentakelse av hans poeng i serie 8, kassett nr. 10a).

f) Det finnes ingen støtte for treenighetslæren i Bibelen; bare Guds absolutte enhet støttes. Treenigheten er verken logisk eller rimelig.

a) Igjen er det merkelig at Badawi skulle gi støtte til unitarernes tro, som blant annet innebærer at mange religioner fører til Gud.

På den ene siden siterer Badawi Channing og andre unitarier og deres sitater fra bibelsteder for å angripe treenighetslæren. På den andre siden angriper Badawi bibelsteder (som Johannes 1:1,14; Filipperne 2 osv.) som han ikke liker, samt forfatterne av disse (som Johannes og Paulus).

b) Treenighetslæren kan ikke ha stammer fra gnostikerne, ettersom gnostisismen var en kult som hadde sitt utspring i kristendommen. Det er også merkelig at Badawi hevder at en kristen læresetning stammer fra orientalske religioner, ettersom det finnes flere bevis på at islam har lånt fra zoroastrismen og andre orientalske religioner enn at kristendommen har gjort det.

c) Badawi liker kanskje ingen kristne trosbekjennelser, ikke bare den athanasiske (nikenske) trosbekjennelsen. Mange er kanskje ikke klar over at den nikenske trosbekjennelsen ikke ble formulert for første gang i år 325 e.Kr. Den var en liten modifisering av den gamle trosbekjennelsen fra Jerusalem, og ligner også svært mye på den tidligere trosbekjennelsen fra Cæsarea. Se «Apostolic Fathers», bind 7, s. 524, for mer informasjon om dette.

d) Som påpekt i den forrige serien, sier Badawi med den ene siden av munnen at det ikke finnes bevis i Det nye testamente for Kristi guddommelighet. Med den andre siden av munnen kritiserer Badawi Paulus og evangelistene i Matteus og Johannes for å undervise om Kristi guddommelighet.

e) 1. Johannes 5:7 nevner eksplisitt treenigheten. Mener Badawi virkelig at dette verset burde være i Bibelen? Neppe. Det finnes snarere ingen bevis for at dette verset ble «utelt» fra originalen. Tvert imot ble dette verset lagt til, noe som bevises av det faktum at det ikke finnes noen bibel med dette verset før det dukket opp i marginen i ett manuskript fra det 10. og ett fra det 14. århundre, og ikke i selve bibelteksten før på 1500-tallet.

f) Vårt svar på serie 8, kassett 10, punkt 8, inneholder over 100 vers som støtter ulike aspekter ved treenigheten. Vi har tidligere vist hvordan treenigheten forutses i Det gamle testamente, åpenbares tydelig i Det nye testamente, er omtalt av de første kristne, og at selv hedninger visste at kristne tilba Jesus som Gud. Badawi har store problemer med å bortforklare vannets tredeling, og lytteren vil oppleve at hans argumenter her er svært svake og ikke overbevisende.

Kassett nr. 2: Treenigheten, forsoningen og blodsofferet 2 og 3

a) Koranen sier i sura 5:75 at Jesus ikke er Gud

b) Sura 4:171 og 5:76 sier at det ikke finnes noen treenighet

c) Badawi sier at Den Hellige Ånd er engelen Gabriel, ikke Gud.

d) Badawi sier at islam er en svært klar «fornektelse» av treenigheten, Jesu forsoning og hans blodsoffer.

e) Badawi sier at man kan være en god kristen uten å tro på disse tingene, eller andre forvrengte læresetninger hentet fra en upålitelig Bibel basert på feilaktige evangelieberetninger.

f) Badawi sier at Jesus aldri lærte om stedfortredende blodsoning, men snarere om å holde de ti budene og gjøre gode gjerninger i henhold til Matteus 19:16–19.

a) Dette er sannsynligvis Badawis egentlige grunn til å avvise treenigheten, ettersom han ikke har fremført noen vesentlige innvendinger utover det som står i Koranen.

b) Spørsmålet er ikke hva Koranen sier, men at

b1) Koranen er uenig med evangeliene om Kristi guddommelighet

b2) Koranen sier at de opprinnelige evangeliene stammer fra Gud

b3) Vi kan vise at det vi har, er en trofast bevaring av den opprinnelige betydningen.

b4) Derfor er det Koranen som er forfalsket

c) Å tro at Den Hellige Ånd er Gabriel er en typisk muslimsk oppfatning, selv om et lite antall muslimer vil være uenige.

d) Det er med sorg vi må være helt enige med Badawi her. Islam er en svært tydelig «fornektelse» av treenigheten, Jesu forsoning og hans blodsoffer.

Likevel bør han være enig i at hvis man antar at disse er sanne, ville Koranen benekte sannheten.

e) Mens Badawi forsøker å omdefinere hva en kristen er, kan det nevnes at mange sufier, sjiamuslimer og alawittiske muslimer hevder, med like stor overbevisning som dr. Badawi, at man kan være en god muslim og ignorere islams fem søyler og i mange tilfeller drikke vin.

f) Siden dr. Badawi avviser Bibelen, sier han bare at Jesus i Koranen lærte dette.

Jesus lærte også at «alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen» (Joh5:23 )

Jesus lærte at alle som ikke tror på hvem Jesus egentlig er, skal dø i sine synder. Johannes 8:24;12:47 –48;6:45 .

Jesus endret læren om skilsmisse, mat osv.

Selv om vi berømmer dr. Badawi for at han leser Bibelen, må han lese den grundigere.

Kassett nr. 3a: Synd og forsoning 2 og 3

a) Han sier at den viktigste talsmannen for teorien om blodsoffer og forsoning i Det nye testamente var Paulus, som ikke var en av Jesu disipler eller et øyenvitne til Jesu virke.

b) Paulus var mer eksplisitt i sine skrifter om blodsoffer og forsoning enn de andre forfatterne i Det nye testamente.

c) Badawi siterer Johannes 1:4 og sier at dette viser at Jesus fullførte sin misjon allerede før noen blodsoning hadde funnet sted, og at dette er et solid bevis på at ingen korsfestelse var nødvendig.

d) Jakob *kapittel 2) var uenig med Paulus om forsoning og tro og la vekt på å holde loven og utføre gjerninger. Badawi prøver å stille Jakob 2:24 opp mot Paulus i Galaterbrevet 2:16.

e) Paulus antok at menneskets natur (Rom5:18 ) var fordervet på grunn av Adams fall i synd (se også Rom5:12 )

f) Badawi sier at det ikke er rettferdig å fordømme mennesker på forhånd gjennom Adam.

a) Vi kan være enige i deler av det dr. Badawi sier, nemlig at blodsoning tydelig ble forkynt i Det nye testamente i Paulus’ brev. Legg merke til at dr. Badawi klart innrømmer at dette ble forkynt i Det nye testamente.

Imidlertid finner vi blodsoning hos Matteus, Markus, Lukas, Johannes, Peter, og til og med soning hos Jesaja og andre steder i Det gamle testamente.

b) Både Paulus og Johannes var eksplisitte, fordi begge forklarte dette i detalj. Forfatteren av Hebreerbrevet var imidlertid sannsynligvis enda mer eksplisitt.

c) Johannes 1:4 ble faktisk skrevet før beretningen om Jesu korsfestelse. Imidlertid bør enhver innse at Badawi ikke kan ha rett her: Johannes 1:4 ble til og med skrevet før beretningen om Jesu fødsel.

d) Selv om det er forskjellig vektlegging, er det ikke noe problem å forene disse læresetningene. Ingenting i Jakobsbrevet benekter at vi blir frelst av nåde gjennom tro; det kommer ikke av oss selv. Paulus, som i Efeserbrevet sa at vi er frelst for å gjøre gode gjerninger, benekter ikke Jakobsbrevet 2, der det står at tro uten gjerninger er død. Troen er et innsatselement i vår frelse, og gjerningene er et essensielt resultat.

e) Badawis syn her synes å være i strid med vanlig sunnitisk teologi. Selv om sunnitisk islam ikke legger like stor vekt på menneskets syndighet som kristendommen, erkjenner den likevel at alle (unntatt Jesus) ble berørt av Satan i mors liv.

f) Badawi ser tydeligvis ikke poenget med en sentral kristen lære her. Selv om vi arvet en syndig natur, har vi alle syndet nok på egen hånd. Gud ville være rettferdig hvis han sendte alle som har syndet til helvete. Men pris Gud for hans barmhjertighet!

Kassett nr. 3b Synd og forsoning 2 og 3

g) Hvordan kan Gud være rettferdig hvis han skapte mennesket ufullkomment og deretter krever at vi skal være fullkomne? Gud vet at vi ikke er fullkomne.

h) Badawi sier at det ikke er rettferdig at en uskyldig mann som Jesus skal dø for de onde og skyldige. Det er i seg selv grusomt og urettferdig.

i) Ville det ikke være mer rettferdig å tilgi den oppriktige, angrende personen som søker tilgivelse, enn å kreve et blodsoffer?

j) Badawi sier at denne paulinske teorien om forsoning, som ble innført etter Jesu virke, er i strid med både Guds guddommelige egenskaper, rettferdighet og barmhjertighet.

k) Han sier at forsoningen ikke fungerer fordi man ikke ofrer det overlegne for det underordnede. Det er alltid omvendt.

l) Det er moralsk galt å begå selvmord, så derfor ville det ha vært moralsk galt av Jesus å være villig til å dø for våre synder.

m) Badawi spør: «Hvem døde på korset?» Var det Gud eller mennesket? Badawi sier at Gud ikke kan dø, så det måtte bare være mennesket Jesus, hvis død ikke kunne sone for synder.

g) Kanskje en analogi kan hjelpe her. Hvis folk ufrivillig ble plassert på et synkende skip, ville de kanskje ikke være ansvarlige for sin egen død dersom de druknet. Men hvis de ble bedt om å forlate skipet og gå om bord i den ventende livbåten, og de avviste tilbudet, ville deres død utelukkende være deres egen skyld.

h) Det var urettferdig at Jesus døde, men Badawi går helt glipp av poenget.

Jesus fortjente ikke å dø, men valgte frivillig spikrene; han bestemte seg bevisst for å bli et offer for urettferdighet for vår skyld.

i) Badawi har et ganske «lett» syn på syndens alvor og Guds rettferdighet. Gud straffer all synd, ikke bare den synden Han ønsker å straffe. Gud, den rettferdige dommeren, straffet vår synd på en rettferdig måte, men la syndens straff på Jesus. Jesus fortjente det ikke, men Jesus valgte det frivillig. Og priset være Gud for at Han gjorde det!

j) Legg først merke til at Badawi innrømmer at forsoningen tydelig læres i Det nye testamente, i det minste i Paulus’ brev. Imidlertid gir Badawi Paulus mer æren enn han fortjener. Det er ikke bare «paulinsk», men også «johanninsk», «lukansk», «matteisk», «petersk», «jesuinsk», «Johannes Døper-insk» og «Jesaja-insk», for dette finnes i ordene og skriftene til alle disse mennene. Vi må imidlertid være enige med Badawi i at det gjennomgående budskapet fra Jesus, hans apostler og profetene i Det gamle testamente står i strid med Allahs natur slik den fremstilles i Koranen.

k) Mennesket, som alltid er på jakt etter et kupp, ofrer aldri bevisst noe overlegen for noe annet overlegen. Men Guds veier er ikke menneskets veier. Gud ofret Jesus for vår skyld, og Jesus var overlegen. Men Badawi, som kun ser en forferdelig, tåpelig tragedie i den bibelske læren om korsfestelsen, overser den vidunderlige, triumferende rettferdiggjørelsen som oppstandelsen utgjør.

l) Jesus begikk ikke selvmord, fordi å velge å bli værende og bli martyr er ikke det samme som å begå selvmord. De muslimske hadithene lærer at den som begår selvmord, havner i helvete. Hvis Badawi mener at å velge å bli værende på et sted hvor døden er uunngåelig er selvmord, og sender noen til helvete, ville Badawi da være villig til å si at Husain, Alis sønn, var i helvete fordi han nektet å overgi seg mot umulige odds?

m) For Badawi må det være enten Gud eller menneske, hvis man nekter å tro på inkarnasjonen slik den læres i Bibelen. Men Bibelen (inkludert Paulus) lærer tydelig at Jesus var fullt ut Gud og fullt ut menneske. Hvis Badawi ønsker å kritisere kristendommen, er det én ting. Men han bør ikke kritisere noe som ikke er kristendom, samtidig som han gir det villedende inntrykket av at dette er kristendom.

Bånd nr. 4: Synd og forsoning 4 og 5

a) I sin gjentakelse vil Badawi rett og slett ikke tro på det Paulus og andre bibelske forfattere sier om Kristi forsoning for synder.

b) Badawi henviser stadig til Paulus’ «nyinnføring», og siterer særlig Filipperne 2. Han angriper Kristi guddommelighet slik Filipperne 2:6 lærer.

c) For å angripe Jesu forsoning antyder Badawi at Jesus var en synder på samme nivå som andre rene mennesker. Han nevner Donnie Moinhams bok om at Jesus var en synder.

d) Han sier at Jesus var «syndfri» i en viss forstand, akkurat som alle profetene, inkludert Muhammed, var syndfrie, men at Jesus likevel måtte forholde seg til menneskelige svakheter. Derfor var Jesus ikke syndfritt fullkommen som Gud.

e) Badawi sier at hvilken som helst av profetene kunne ha gjort det Jesus gjorde under fristelsen i ørkenen med djevelen (Lukas 4 og Matteus 4).

f) Badawi sier at Jesus og Muhammed ikke var like gode som Gud er.

g) Siden Muhammed var en større profet og den siste apostelen, og hans blodsoffer ikke var nødvendig, var heller ikke Jesu offer det.

a) Badawi kan enten prøve å angripe påliteligheten til de bevarte skriftene (og det har vi allerede behandlet), eller så kan Badawi hevde at de opprinnelige evangeliene var falske. Dette kommer svært nær å benekte det Muhammed sa om at kristne har skriftene, fordi ortodoks islamsk lære er at kristne forvrengte skriftene sine, ikke at de aldri hadde hatt dem i utgangspunktet.

b) Igjen, hvis Paulus, Peter, Johannes, Jesus og Jesaja alle har en svært lik «nyvinning», så var «nyvinneren» den felles kilden for alle disse: Gud.

c) Mot Badawi har vi Muhammed selv. Muhammed sa at i motsetning til alle andre mennesker ble ikke Jesus berørt av Satan i mors liv.

d) Badawi har ingen støtte for dette, bortsett fra noen muslimske hadither. Muslimer bør være mer forsiktige med å henvise til hadithene, da de siterer fra suraer som de hevder tidligere var i Koranen, men som ble fjernet.

e) Muslimske kilder er uenige. De innrømmer at «profeten» Adam syndet, og at profeten Jona trosset Gud.

Poenget er ikke at Jesus utførte et mirakel som ikke er nedtegnet i Koranen, slik Muhammed gjorde. Badawi prøver å svekke respekten for Jesus fordi han rett og slett er avskyfull overfor den beviselig eldgamle bibelske læren om at Jesus er Gud.

f) Jesus var svært forsiktig i sin bruk av begrepet «god», og sa: «Ingen er god, bortsett fra Gud alene.» Likevel kalte Jesus seg uttrykkelig «den gode hyrden» i Johannes10:11 .

g) La oss se nærmere på Badawis «enten-eller»-argument. Badawi legger til grunn det første og konkluderer med at det andre er usant. I dette tilfellet gjelder imidlertid at hvis man antar at det andre er sant, så er det første usant. Hvis 1 500 år med jødisk historie og Det nye testamente lærer at blodsoffer var nødvendig, og Muhammed feilaktig hevdet at det ikke var det, så var Muhammed en falsk profet fra Gud. Vi er enige med Badawi i at én av disse to delene er sann, og at den andre må være svært, svært usann.

Bånd nr. 5a Synd og forsoning, korsfestelsen 1

a) Jesus var ikke fullstendig syndfri, sier Badawi. Han hevder at Jesus er akkurat som de andre profetene.

b) Badawi sier at det eksklusive språket i Bibelen, særlig hos Johannes (f.eks. Johannes 14:6; 1. og 2. Johannesbrev), ikke er rettferdig eller rimelig av ulike grunner, for eksempel:

b1) De som aldri har hørt

b2) Spedbarn som dør

b3) De som levde før Jesus

b4) Andre fromme og oppriktige religiøse mennesker osv.

c) Badawi sier at guddommelig sannhet ikke er underlagt «hvis» og «men», men er ufravikelig. Hvis Badawi selvfølgelig velger å tro på det.

a) Koranen sier at Jesus er uten synd, og Badawi prøver å omdefinere ordene. Mange muslimer i dag ville være uenige med Badawi. De ville si at Jesus er fullstendig uten synd, og at også Muhammed var det.

b1) Badawi må kjenne til Romerbrevet 4:15 og5:12 l, nemlig at synd ikke regnes der det ikke er lov. Gud dømmer alle rettferdig, selv om vi alle har sviktet, selv etter våre egne standarder (Romerbrevet 2). Men akkurat som Gud kunne frelse Enok, Abraham og andre gjennom Jesus, men likevel før Jesu tid, er Gud mektig og vis nok til å frelse alle som var bestemt for himmelen gjennom Jesus.

b2) Bibelen sier at Gud er rettferdig og barmhjertig. Når det gjelder spedbarn, antyder Bibelen i 2. Samuelsbok at spedbarn som dør, kommer til himmelen.

b3) Tror Badawi nå seriøst at enten Det nye testamente eller noen kristne mener at Abraham, Moses, David og andre er i helvete fordi de levde før Jesus? Vi kan ikke tro at Badawi skulle tenke slik om kristne.

b4) Gud er rettferdig mot alle, men selv til de dypt troende fariseerne sa Jesus at hvis de ikke trodde at Jesus var den han hevdet å være, ville de dø i sine synder.

Joh 8:24;12:47 –48;6:45 . Se også Apg3:23 .

c) Jeg er ikke sikker på om Badawi er klar over den muslimske teologien på dette punktet, som også sier at spedbarn, som ikke vet nok til å tro noe som helst om Muhammed, Allah eller Koranen, kommer til himmelen.

Bånd nr. 5b Synd og forsoning, korsfestelse 1

d) Badawi sier at siden Jesus ba, kan han ikke være Gud, fordi dette viser hans underlegenhet, og at Jesu vilje var atskilt fra Faderens – noe som betyr at Jesus ikke kunne være Gud, fordi det da ville være to guddommelige viljer. Derfor må det være to guder.

e) Badawi henviser til Barnabas-evangeliet, som han sier ble oppdaget i Østerrike, og som hevder at Jesus ikke ble korsfestet, men at en annen ble drept i hans sted. Barnabas-evangeliet sier at englene førte Jesus bort før korsfestelsen. Judas ble korsfestet i stedet. Likevel sier Barnabas-evangeliet, kapittel 193, noe inkonsekvent, at også Jesus skal dø og raskt bli vekket til live igjen.

f) Badawi avviser messianske profetier i Det gamle testamente som henvisninger til Kristus, hans forsoning eller korsfestelse. Han sier at salmisten i mange tilfeller ba om å bli frelst fra en voldelig død, noe som er det motsatte av korsfestelse. Badawi sier at Gud ville ha reddet Jesus.

g) Badawi siterer Markus 15, Matteus 6:27; Lukas 23; Johannes 14; Hebreerbrevet 2,5 som henvisninger til Salme 22, men Badawi hevder at forfatterne av Det nye testamente tar feil her, fordi Salme 22 handler om David og hans prøvelser med Saul, ikke om en fremtidig hendelse.

d) Badawi gjentar det han sa tidligere i pakke 8, bånd 8, punkt i. Igjen vil vi gjenta at det er utenkelig at Jesus skulle nekte å kommunisere med Gud Faderen. Vi kan faktisk delvis være enige med dr. Badawi i at Jesus ikke ville be til Gud Faderen slik ortodokse muslimer generelt forstår bønn. Kristen bønn er ikke som muslimsk rituell resitasjon. Det er kommunikasjon.

e) Badawi må virkelig like denne påviselige forfalskningen, siden han gjentar det han sa tidligere i pakke 8, bånd 3, punkt d. Etter Muhammeds tid skapte mange muslimer hundretusener av falske hadither om Muhammed, blant annet at Muhammed sa at 'Ali brant i helvete. Barnabas-evangeliet ville falle inn under kategorien falske hadither eller til og med falske suraer. Interessant nok benekter det læren både i Koranen og Bibelen.

f) De fleste muslimer tror uten å stille spørsmål ved det Koranen sier, nemlig at Jesus er Messias. Likevel ønsker Badawi å bagatellisere at Jesus er Messias. Dette er svært interessant, ettersom Barnabas-evangeliet motsier Koranen ved å hevde at Jesus IKKE var Messias, men at det var Muhammed. Faktisk finnes det ikke en eneste sura i Koranen eller hadith i Bukhari eller Sahih Muslim der Muhammed hevdet å være Messias.

g) Selv om Salme 22 kan ha blitt skrevet under vanskelige omstendigheter, går beskrivelsen i Salme 22 langt utover det David gjennomgikk.

Kassett nr. 6: Korsfestelsen 2 og 3

a) Badawi sier at forfatterne av Det nye testamente var «besatt av profetier»

b) Badawi sier at forfatterne av Det nye testamente stadig feilsiterte passasjer fra Det gamle testamente for å underbygge sine ubegrunnede påstander om korsfestelsen og at Jesus var Gud. Badawi siterer Salme 9, Salme 10 og Salme 21 for å si at en «Guds tjener» ville bli frelst og ikke korsfestet, men at de ugudelige ville bli rammet av forbannelsen (5. Mosebok 21:23), og at det da ville være Judas som ble korsfestet, ikke Jesus.

c) Badawi sier at Jesus var høyt elsket av mange mennesker, så Salme 69:21 kan ikke være en profeti om ham på grunn av vers 4. Badawi snakker også om syndene til personen som nevnes i Salme 69, så Johannes tok feil i Johannes 19:28–29 da han refererte til Jesus. Badawi sier at Salme 69 handler mer om Judas enn om Jesus.

d) Badawi sier at Matteus gjør en feil i Matteus 27:3-10 ved å sitere Jeremia når han egentlig siterte Sakarja 11:12-13, og at Matteus’ evangelium derfor inneholder feil og ikke kan stole på.

a) Selv om de bare var «besatt» av sannheten, antar jeg at Badawis synspunkt om at de var besatt av bibelske profetier om Jesus, ligner på noen muslimers besettelse av å finne bibelske profetier som «beviser» Muhammed. For eksempel, i denne serien, kassett 7 del d, prøver Badawi å fortelle hvordan Muhammed er profetert i Bibelen.

b) Salme 9, 10 og 21 blir vanligvis ikke brukt av kristne som bevis på at Jesus ble profetert om i Det gamle testamente. Det er derimot Jesaja 53; Jesaja 7:14; Jesaja 9:6; Salme 22, Mika 5:2; 1. Mosebok 49:10 og Daniel 9.

c) At Jesus var høyt elsket av sine tilhengere, står ikke i motsetning til det faktum at han også ble intenst hatet av mange andre. Selv dr. Badawi kan gjøre det bedre enn dette!

Dessuten er Salme 69 uansett ikke primært messiansk.

d) Da Matteus presenterer den profetiske forutsigelsen om Judas i Det gamle testamente, siterte han faktisk fra Jeremia 32:6–9 og Sakarja 11:12–13. Jeremia nevner også en pottemakerens åker i Jeremia 18:2, 19:2,11, men Matteus gjengir ikke et eksakt sitat fra noen av disse. Matteus siterer ganske enkelt de mest kjente profetene, noe som var vanlig praksis på den tiden. Matteus gjorde det samme tidligere i Matteus 5:2, der han siterte fra Mika 5:2 og 2. Samuelsbok 5:2. Det er Badawi som tar feil og som man ikke kan stole på.

Kassett nr. 7: Korsfestelsen 4 og 5

a) Igjen sier Badawi at Matteus er «besatt av profetier»

b) Badawi prøver å avfeie mange profetier om Jesus i Det gamle testamente som usanne.

c) Badawi snakker om hvordan Muhammed er profetert om i Bibelen.

a) Matteus siterer faktisk mange profetier om Jesus (og ingen om Muhammed, siden det ikke finnes noen). Badawi begynner å fortelle oss hvordan bibelforfatterne er besatt av profetier, fra og med bånd 5, punkt f, og fortsetter helt til slutten av dette båndet. Dette må være et viktig poeng for ham.

b) Badawi unnlater å fortelle sitt publikum at:

b1) Det gamle testamente forutså at Kristus skulle dø (Jesaja 53:5-10, Salme22:16 ; Daniel9:26 ; Sakarja12:10 ) og at Jesus oppfylte alle profetiene i Det gamle testamente om Messias’ første komme. (jf. Matteus 4:14-16;5:17 -18;8:17 , Johannes5:25 -26;5:39 )

b2) Jesus forutså og kunngjorde åpent sin kommende død mange ganger (Johannes2:19 –21;10:10 –11; Matteus12:40 ; Markus 8:31; Matteus 17:22–23).

b3) Alle profetiene om hans oppstandelse, både i Det gamle testamente (jf. Salme16:10 ; Jesaja 26:18; Daniel 12:2) og i Det nye testamente (jf. Johannes2:19 –21; Matteus12:40 ;17:22 –23), bygger på det faktum at han skulle dø. Bare en som dør, kan oppstå.

c) Badawi ser ut til å ville at vi skal tro at bevisene for at Det gamle testamente profeterer om Jesus er svært svake, mens bevisene for at Det gamle testamente og evangeliene profeterer om Muhammed er svært sterke. Selv de fleste andre muslimer prøver ikke å tvinge Bibelen til å forutsi Muhammed.

Kassett nr. 8a Korsfestelsen 6 og 7

a) Badawi sier at hvis noe kommer fra Gud, må det ikke inneholde motsetninger.

b) Badawi sier at Det nye testamente ble skrevet rundt år 50 e.Kr.

c) Badawi er enig i at de fire kanoniske evangeliene omtaler korsfestelsen, men han sier at evangelieberetningene ikke er konsistente eller autentiske.

d) Badawi siterer «mange bibelforskere» (som Dennis Meinham og John Fenton) som avviser Bibelens autentisitet. Han sier at Markus og Lukas ikke var øyenvitner, og at Matteus og Johannes egentlig ikke ble skrevet av de faktiske disiplene.

e) Mens Badawi angriper Bibelen, omtaler han stadig kristne som «brødre».

a) Vi er enige med Badawi i at sannheten ikke er selvmotsigende. Men hva skal dr. Badawi mene om de mange opphevede versene i Koranen? Rundt 200 vers anses av ulike muslimer for å være opphevet. Hadithene i Sahih Muslim omtaler suraer som ble fjernet fra Koranen. Selv de ikke-opphhevede delene inneholder mange motsetninger og inkonsekvenser. For eksempel oppdaget ikke Zul-Karnaim «sannheten» om at solen går ned i en gjørmete kilde i sura 18:85–86. Koranen sier at jorden ble skapt på 6 dager i sura 7:54; 10:3; 11:7; 25:29. Likevel tok det 8 dager i sura 41:9–12. Opphevelse av vers nevnes i sura 2:106 samt i Sahih Muslim, bind 1:1433, s. 330.

Vi kunne se på sura 17:1 og flere steder, men det er nok å si at Badawi bør anvende sin test på Koranen.

b) Vi vet ikke nøyaktig hvilke år de ulike delene ble skrevet, men Badawi har rett her når det gjelder Paulus’ brev, mens evangeliene sannsynligvis er litt senere.

c) Det ser altså ut til at de fire beretningene, pluss beretningene fra verdslige historikere, i det minste ville bekrefte at Jesus ble stilt for retten og korsfestet.

d) Badawi ser ut til å være glad i å sitere ikke-kristne som om de var kristne eller bibelforskere, slik han gjør i pakke 8, bånd 1, punkt d, bånd 6, punkt c, bånd 7, punkt c, bånd 10, punkt c, og bånd 11, punkt h.

Vi erkjenner at ikke-kristne kan være bibelforskere, men dr. Badawi bør påpeke at de er ikke-kristne, i stedet for å la lytteren anta at de er det.

e) Hvorfor kaller Badawi oss brødre, uten å fordømme krigerske muslimer som ikke-ekte muslimer? På den annen side er vårt oppriktige ønske at dr. Badawi og vi faktisk var brødre, at dr. Badawi skulle kjenne gleden ved den virkelige Jesus og vinne evig liv.

Kassett nr. 8b Korsfestelsen 6 og 7

f) Badawi sier at beretningen om korsfestelsen i evangeliene er inkonsekvent. Badawi sier at evangeliene ikke er autentiske på grunn av forskjellige «versjoner» eller beretninger i evangeliene knyttet til:

f1) Salvelsen av Jesus

f2) Hendelsene ved den siste nattverden

f3) Den siste natten og arrestasjonen av Jesus

f4) Rettssaken mot Jesus

f5) Korsfestelsen

f6) Begravelsen

f7) Hva skjedde med Judas?

f8) Oppstandelsen

f) Hvis han mener at det å presentere ulike detaljer er inkonsekvent, så er det hans definisjon. Å presentere ulike detaljer betyr imidlertid ikke at de er motstridende. Hvis vi hevder at alt henger sammen, er det selvfølgelig rimelig å be oss om å vise sammenhengen.

Her er en fullstendig harmonisert beretning om korsfestelsen. Elementer med tall må følge etter hverandre, mens elementer med bokstaver kan stå i hvilken som helst rekkefølge.

P24. I Betania, seks dager før påsken, deltar Jesus på et festmåltid til hans ære i huset til Simon den spedalske, hvor Maria serverte. Jesus blir salvet for andre gang av Maria med en pint nardusolje, verdt et års lønn, fra en alabastkrukke. (Merk at dette er byen der Lasarus bodde, ikke huset.) Judas Iskariot og disiplene klager. Mt 26:6-13; Mk 14:3-9; Joh 12:1-11

P25. Judas snakker med prestene. Mt 26:14-16; Mk 14:10-11; Lk 22:3-6

S. 26. På den første dagen av usyrede brøds høytid (torsdag) forbereder de den siste nattverden. Mt 26:17-19; Mk 14:12-16; Lk 22:7-13

P27. Jesus vasker disiplenes føtter. Joh 13:1-18

P28. I et stort rom på øverste etasje (Mk14:15 ) tar de del i nattverden. Mt 26:20–29; Mk 14:17–25; Lk 22:14–23; 1 Kor11:23 –26

S. 29. Jesus sier at Judas vil forråde ham Joh 13:18-28a

P30. Jesu nye bud om å elske hverandre Joh 13:31-35

P31. Midt under den siste nattverden går Judas sin vei. Joh 13:28b-30

P32. Enten under den siste nattverden eller kort tid etter oppstår det en ny krangel om hvem som er størst. Luk 22:24-30

P33a1. Etter at Judas hadde gått, på vei til Oljeberget, forutsier Jesus at Peter vil fornekte ham tre ganger. Matt 26:30-35; Mark 14:26-31; Luk 22:31-38; Joh 13:36-38

P33a2. I Getsemane-hagen på Oljeberget. Mt 26:36-46; Mk 14:32-43a; Lk 22:39-46

P33b. Fra den siste nattverden til Oljeberget taler Jesus. Joh 14:1–16:33

P34. Jesu bønn før arrestasjonen. Joh 17:1-26

P35. Etter at Jesus er ferdig med å be, krysser de Kidrondalen og går inn i en olivenlund. Joh 18:1

P36. Arrestasjonen. Mt 26:47-56; Mk 14:43b-52; Lk 22:47-53; Joh 18:2-11

P37a1. I eller i nærheten av yppersteprestens gårdsplass blir Jesus stilt for retten av Sanhedrin. Mt 26:57-68; Mk 14:53-65; Lk 22:66-71; Joh 18:12-14; Joh 18:19-23

P37b. I gårdsplassen fornekter Peter Kristus tre ganger. Mt 26:69-75; Mk 14:66-72; Lk 22:54-62; Joh 18:15-18; Joh 18:25-27

P37c. På Akeldama henger Judas seg. (tauet røk enten før eller etter at han døde) Mt 27:1-10; Apg 1:18-19

P37a2. Soldatene håner, slår og binder øynene på Jesus. Luk 22:63–65

P38. Jesu rettssak for Pilatus. Mt 27:11–14; Mk 15:1–15; Lk 23:1–6; Joh 18:28–37

P39. Jesus blir sendt til Herodes. Luk 23:7-11a

P40. Jesus blir sendt tilbake til Pilatus. Luk 23:11b-12

P41. Pilatus appellerer til folkemengden og løslater Barabbas. Mt 27:15-26; Lk 23:13-25; Joh 18:38-40

P42. Romerske soldater pisker Jesus og kler ham i en purpur-skarlagenrød kappe og en tornekrone. Mt 27:27-31a; Mk 15:16-20a; Joh 19:1-3

P43. Pilatus går ut til jødene igjen. Joh 19:4-15

P44. Jesus blir ført bort for å bli korsfestet. Mt 27:31b; Mk 15:20b; Lk 23:26a; Joh 19:16

P45. Jesus bar [i begynnelsen] sitt eget kors. Joh 19:17a

P46. Simon blir [deretter] tvunget til å bære Jesu kors. Mt 27:32; Mk 15:21; Lk 23:26b

P47. Jesus sier: «Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og over deres barn…» Luk 23:28–31

P48a. På Golgata i den tredje time [9:00am ] blir Jesus korsfestet. Mt 27:33; Mk 15:22,25; Lk 23:33; Joh 19:16b-22

P48b. Skrev det trespråklige skiltet over Jesu hode. Mt 27:37; Mk 15:26; Lk 23:38

P48c. To forbrytere blir korsfestet ved siden av Jesus. Mt 27:38; Mk 15:27; Lk 23:32-33

P49a. Jesus sier: «Far, tilgi dem…». Luk 23:34a

P49b. Noen tilbyr Jesus noe å drikke, men han avviser det. Mt 27:34; Mk 15:23

P49c. De kaster lodd om klærne. Mt 27:35–36; Mk 15:24; Lk 23:34b; Joh10:23 –24

P50a. Jesus sa: «Kvinne, her er din sønn»; «Her er din mor». Joh 19:25–27

P50b. Andre sier: «Han reddet andre; la ham redde seg selv…». Mt 27:40-43; Mk 15:29-30; Lk 23:35a

P50c. Også prestene håner Jesus. Mk 15:31-32; Lk 23:35b

P50d. Soldatene håner Jesus på korset. Luk 23:36-37

P50e. Tyven til venstre fornærmer Jesus. Mt 27:44; Lk 23:39

P51. Tyven til høyre forsvarer Jesus. Luk 23:40–43a

P52. Jesus sier: «… i dag skal du være med meg i paradiset.» Luk 23:43b

P53a. Jesus sier: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Mt 27:45-47; Mk 34-36

P53b. Jesus sier: «Jeg er tørst», og for andre gang blir han tilbudt drikke fra en svamp. Mt 27:48; Joh 19:28-29

P53c. Noen venter på å se om Elia kommer. Mt 27:49

P53d. Fra omtrent den sjette til den niende time slutter solen å skinne. Mk 15:33; Lk 23:44-45

P54. Jesus sier: «Det er fullbrakt.» Joh 19:30

P55. Rett før han dør, sier Jesus: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.» Luk 23:46a

P56. Jesus dør. Mt 27:50; Mk 15:37; Lk 23:46b

P57a. I det øyeblikket ble forhenget i tempelet revet i to. Mt 51a; Mk 15:38-39, (også Thales 52 e.Kr.)

P57b. Det oppstod et jordskjelv, gravene brøt opp og døde mennesker kom til syne. Mt 51b-53.

P58a. Soldatene bryter beina på tyvene, men ikke på Jesus. Joh 19:31-37

P58b. Hundrekapteinen sier at dette sikkert var en rettferdig mann. Luk 23:47-49

P58c. Hundrekapteinen sier: «Dette var Guds Sønn!» Mt 27:54

P58d. Mange kvinner sto og så på. Mt 27:55–56

P59. Da kvelden kom, ba Josef fra Arimatea Pilatus om Jesu lik. Matt 27:57-58; Joh 19:38

P60a. I graven til Josef fra Arimatea begravde Josef og Nikodemus Kristi lik, og en stein ble rullet foran graven. Mt 27:59-61; Mk 15:42-47; Lk 23:50-54; Joh 19:39-42

P60b. Før sabbaten henter kvinnene krydder. Luk 23:55-56

P60c. Pilatus går med på å sette soldater til å vokte graven. Mt 27:62-65

P61. De forseglet graven og satte vakt der. Mt 27:66

R1a. Da sabbaten var over, begynte Maria Magdalena, den andre Maria [Jakobs mor], Salome og kvinnene å reise til graven. Mt 281b; Mk 16:1-3; Lk 24:1; Joh 20:1

R2a. Det skjedde et jordskjelv da engelen kastet steinen bort. Vaktene ble som døde. Mt 28:2-4

R2b. Engelen kastet steinen bort. Mk 16:4; Lk 24:2

R1b. Ingen lik ble funnet, og to «menn» snakker til kvinnene. Luk 24:3-8; Joh 20:2

R3. Den morgenen da Jesus sto opp, viser en engel seg for kvinnene og ber dem si til disiplene at de skal dra til Galilea. Mt 28:5-7; Mk 16:5-8

R4a. Mens kvinnene skyndte seg tilbake, viste også Jesus seg for kvinnene og ba dem si til disiplene at de skulle dra til Galilea. Mt 28:8-10

R4b1. Da kvinnene kom tilbake fra graven, trodde ikke disiplene på dem. Luk 24:9-11

R4b2. Peter og Johannes løper til graven, og Johannes kommer dit først. Luk 24:12; Joh 20:3-9

R4b3. Deretter vender disiplene tilbake til sine hjem [i Jerusalem]. Joh 20:10

R4c. Vaktene forteller det til prestene; prestene bestikker dem. Mt 28:11-15

R4d. Mens Maria gråt, dukket to menn opp for Maria Magdalena, og deretter Jesus. Mk 16:9-11; Joh 20:11-18

R5. Samme dag, på veien til Emmaus, viser Jesus seg for to disipler (ikke blant de elleve disiplene). Han blir hos dem til kvelden. Mk 16:12; Lk 24:13-29

R6. Umiddelbart skyndte de to disiplene seg tilbake til Jerusalem (7 miles unna) og fortalte det til de 11 disiplene. Mk 16:13; Lk 24:33-35

R7. I Jerusalem, om kvelden samme dag som Jesus sto opp fra de døde, mens de to snakket med disiplene, viste Jesus seg for første gang for ti disipler. Joh 20:19–23

R8. Andre disipler forteller Tomas at de har sett Jesus. Joh 20:25

Kassett nr. 9 Korsfestelsen 8, Oppstandelsen 1

a) Badawi sier at Jesus ikke kan be til Gud og dø for verdens synder samtidig – han sier at begge deler ikke kan være sanne samtidig.

b) Badawi sier at Jesu disipler aldri ville ha flyktet slik evangeliene forteller. Badawi spør: Hvis Peter brukte sverdet sitt, hvorfor ble han da ikke arrestert? Hvis disiplene flyktet, ville de ikke være vitner til korsfestelsen og oppstandelsen.

c) Badawi sier at evangeliene i Det nye testamente ikke er autentiske og ikke er skrevet av dem som sto Jesus nærmest.

d) Badawi liker ikke at evangeliene sier at Jesus sto opp fra de døde.

e) Badawi liker ikke «avvikene» fra evangelium til evangelium, og han sier at dette gjør dem usanne og falske.

a) At Jesus ikke kommuniserte med Gud, er et reelt problem i Badawis øyne. Han nevner det også i pakke 8, bånd 8, punkt i, og i denne pakken (9), bånd 5, punkt d. Vi kan være enige om at Jesus, som var Gud, ikke utførte noen muslimske rak’ah-er.

Men er det virkelig sannsynlig at Jesus aldri forsøkte å kommunisere med Faderen?

b) Gitt frykten deres, hvorfor skulle ikke disiplene i et svakt øyeblikk flykte? Det ville være vanskelig å arrestere Peter hvis beviset på slavens øre ikke lenger var der, og Peter uansett hadde flyktet. De ville være vitner til korsfestelsen fordi de ikke flyktet særlig langt. Mange ville se korsfestelsen, og de kunne lett blande seg inn i mengden.

c) Badawi klarer imidlertid ikke å fremlegge bevis på noen tidlige manuskripter fra de såkalte Jesu disiplene som ville underbygge hans påstander om at Jesus verken ble korsfestet eller oppstod. Det beste Badawi kan gjøre, er å henvise til en middelaldersk forfalskning, av alle ting på italiensk. (Det italienske språket eksisterte ikke på Jesu tid.) Badawi sier ganske enkelt: «Øyenvitnene var ikke der.» (Men hvor var de da?)

d) Badawi har intet grunnlag for å avvise oppstandelsen, bortsett fra ordet fra den mannen han ønsker å følge i graven: Muhammed.

e) Men hvis vi tar ti intelligente muslimske studenter og ber hver av dem skrive en to-siders historie om Muhammed, vil da deres skriftlige historier stemme perfekt overens? Hvis de ikke gjør det, betyr det da at det de alle sier om Muhammed er usant? I en rettssal ser man på bevisreglene.

Bånd nr. 10a Oppstandelse 2 og 3

a) Badawi tror ganske enkelt ikke på noe av det Det nye testamente sier om hendelser, læresetninger osv. som strider mot hans forutbestemte oppfatninger.

b) Badawi argumenterer mot evangelienes beretninger om oppstandelsen:

b1) Hvorfor skulle Maria Magdalena ønske å fjerne Jesu lik?

b2) Hvorfor skulle Maria tro at Jesus var gartneren? Badawi sier at Jesus forkledde seg.

b3) Når Jesus sier at han ennå ikke har steget opp til sin Far, betyr det at han ikke har dødd ennå.

b4) Jesus sa at han skulle stige opp til din Gud og min Gud. Badawi sier at dette beviser at Jesus ikke kunne være Gud.

b5) Badawi sier at Jesus ikke kunne bli menneske igjen etter sin død, fordi dette ville bety at hinduismen og dens lære om reinkarnasjon kanskje er sann.

b6) Badawi sier at evangeliene er enige om at Jesus forutså sin død og oppstandelse, og at disiplene ikke trodde på det den gangen, men Badawi sier at det er usannsynlig at disiplene ikke trodde på det, og hevder at dette sannsynligvis ikke er en sann beretning.

a) Man kunne tenke seg å spørre Badawi: Når alle innvendingene her, og i hans andre opptak, er tilfredsstillende besvart, vil han da tro?

b1) En enkel gjennomlesning av evangelieberetningene viser at Maria kom for å gi liket en skikkelig innpakning med krydder. Hun hadde ikke tenkt å slepe liket noe sted.

b2) Hun var så overrasket at hun ikke kunne tenke seg at denne mannen var Jesus. At hun ikke umiddelbart kjente ham igjen, var sannsynligvis ikke noe mirakel. Snarere kan det være at i det svake lyset ved daggry ville en mann dekket av et tøystykke kanskje ikke så lett kunne gjenkjennes som Jesus, som ifølge Jesaja 53 så ut som en alminnelig mann.

b3) Badawi tar feil her. Hvis han hadde rett, ville Jesus ha sagt: «Ikke hold fast i meg, for jeg lever fortsatt.» Oppsteget betyr oppsteget. For at Badawi skal kunne bevise sin spekulasjon, må han finne eksempler der oppsteget bare betyr død. Ellers kan hvem som helst definere hvilket som helst ord til å bety hva de vil.

b4) Nei, fordi ordet «Gud» har ulike betydningsnyanser i Bibelen: noen ganger refererer det til Gud Faderen, slik det gjør her, noen ganger til Jesus, noen ganger til Den Hellige Ånd, og noen ganger til Treenigheten. I Hebreerbrevet 1:8–9 refererer det til Faderen den andre gangen ordet «Gud» brukes, og til Jesus den første gangen ordet «Gud» brukes. På samme måte refererer det i Johannes 1:1 til Faderen den første gangen det brukes, og til Jesus den andre gangen det brukes.

b5) Dette er interessant fordi islam og Koranen selv sier at mennesker vil bli fysisk oppreist. Kanskje avviker Badawi litt fra islam her. Sura 2:243 sier: «…Allah sa til dem: 'Dø!’ Deretter brakte Han dem tilbake til livet.»

b6) Han innrømmer at evangeliene er samstemte når det gjelder:

a) Forutsigelsen av Jesu død

b) Forutsigelsen om Jesu oppstandelse

c) Forutsigelse om at disiplene ville flykte

Likevel hevder han at dette er feil, utelukkende på grunnlag av at han mener disiplene ikke ville stikke av.

Badawi avviser noe bare fordi det ikke passer inn i hans forutbestemte oppfatninger.

Bånd nr. 10b Oppstandelse 2 og 3

c) Badawi sier at kristne senere, i ettertid, la til materiale i Josefus’ historier.

d) Badawi siterer Nikodemus-evangeliet, der det står at Jesus, etter sin død, dro til helvete og hentet Adam, Abraham og andre profeter og førte dem til paradiset. Badawi sier at dette er like selvmotsigende som evangelieberetningene.

e) Beretningen om Jesu oppstandelse er bare en mytisk legende og er ikke sann.

c) I det minste noen setninger ble sannsynligvis lagt til i en syrisk oversettelse av Josefus. Grunnen til at vi vet dette, er imidlertid at vi kan kryssjekke den med en annen, arabisk oversettelse av Josefus.

d) Noen kunne på samme måte sitere de falske hadithene, men det ville ikke si mer om den autentiske Muhammed enn Nikodemus-evangeliet sier om den autentiske Jesus.

e) Jesu oppstandelse er et godt dokumentert faktum i antikkens historie. Foruten bibelforfatterne, nevnes den av:

Klemens av Roma 97/98 e.Kr.

Papias 110–130 e.Kr.

Ignatius døde 107 eller 116 e.Kr.

Polykarp døde ca. 163 e.Kr.

Irenaeus 120/140–202 e.Kr.

Didache 120–150 e.Kr.

Justin Martyr 138–165 e.Kr.

Teofilus av Antiokia 168–181/188 e.Kr.

Andre

Badawi må finne kilder som benektet oppstandelsen, bortsett fra middelalderske forfalskninger.

Er Badawis alternativ mer rimelig??? Man kan feilaktig tro at Badawis avvisning av oppstandelsen skyldes generell skepsis. Dette er imidlertid ikke tilfelle, for Badawi (og de fleste muslimer) mener at Jesus faktisk så ut til å bli korsfestet, men at Allah på mirakuløst vis satte inn en stedfortreder (vanligvis antatt å være Judas) og på mirakuløst vis ga dem Jesu fysiske utseende, noe som ikke bare lurte Jesu fiender, men også hans trofaste tilhengere.

Bånd nr. 11 Røttene til «Gud i menneskeskikkelse» 1 og 2

a) Badawi siterer liberale og ikke-troende som angriper Bibelen.

b) Badawi sier at ideen om at Jesus er «Gud i menneskeskikkelse» er basert på gamle stammemyter, legender, hedenske trosbekjennelser og filosofi.

c) Badawi ramser opp mange historier, for eksempel historier om Baal og solguder, buddhistiske historier, og han sier at myter ikke har noe historisk grunnlag. Selvfølgelig ble hettittene en gang ansett som en bibelsk myte, men de er nå godt dokumentert.

d) Badawi ser ut til å være uvitende om likhetsfeilen i logikken.

a) Vi har ikke noe imot at Badawi siterer mennesker med andre trosretninger, men vi har et problem når Badawi feilaktig kaller dem kristne eller antyder at de er kristne.

b) Hvis man ønsker å snakke om stammemytologi og legender, kan man fremføre et mye sterkere argument for omkretsingen av Ka’aba, pilegrimsreiser og tilbedelse av Allah (inkludert hans døtre) før Muhammed. Hvis Det gamle testamentet stammer fra Abrahams og Jesu tid (og det gjør det), så er Badawis problem ikke bare med denne læren, men med tanken om at Gud ikke klarte å bevare hele Bibelen.

c) Hvis man leter grundig nok, er vi sikre på at man kan finne likheter og forfalskninger av nesten hva som helst. Vi vet ikke om Badawi er klar over den moderne faglitteraturen som knytter islams læresetninger til tidligere zoroastrisme og kjetteriske kristne sekter.

d) Hvis fjerne likheter ikke beviser noe, har han ingen sak. Hvis moderate likheter beviser kopiering fra hedenske kilder, har dr. Badawi nettopp motbevist Koranen!

Bånd nr. 12 Røttene til «Gud inkarnert» 3 og 4

a) Badawi innrømmer at evangeliene lærer det de lærer, men han sier at disse bibelske læresetningene stammer fra myter.

b) Badawi fremmer den samaritanske teorien, som hevder at samaritanerne ikke trodde på noe i Bibelen utover Josva og sto under påvirkning av ulike hedenske trosretninger. De såkalte forfatterne av evangeliene sto under denne samaritanske påvirkningen, som også hadde bånd til trossystemer knyttet til okkultisten Simon Magus (Apg 8:9–25).

c) Badawi innrømmer klart hva Det nye testamente lærer om mange ting – korsfestelse, oppstandelse, at Jesus er «Guds Sønn», at Jesus er Gud osv. – men han tror ikke på noe av det.

d) Badawi innrømmer at han må anta at Bibelen er falsk hvis Koranen skal anses som sann.

a) Lignende myter er funnet for noen av historiene i Koranen, for eksempel at Jesus snakket som spedbarn. Badawi må finne eksempler, ikke på myter generelt, men på myter som eksisterte før den tilsvarende delen av Det nye eller Det gamle testamente ble skrevet. Selv der det finnes myter med likheter, som for eksempel en verdensomspennende flom, ville man forvente at folk kom med historier for å prøve å forklare katastrofale hendelser.

b) Samaritanerne og saddukeerne (religiøse liberale) aksepterte ikke skriftene til profetene, som Jesaja, David, Salomo osv. Badawi klarte ikke å påvise hvordan evangelistene på noen måte ble påvirket av samaritanerne. Han nevner Simon Magus, antakelig fordi han er samaritaner, men knytter ikke dette til noe av det evangelistene (eller for den saks skyld Muhammed) sa.

c) Han tror ikke på det på grunn av en «forutgående teologisk forpliktelse» overfor Koranen, men i det minste ser vi alle at Det nye testamente lærer disse tingene.

d) Dette er faktisk et viktig poeng som Badawi innrømmer. Etter å ha lest Bibelen så mye som han tilsynelatende har gjort, er han enig i at hvis Bibelen er fra Gud og dens budskap ble bevart uten vesentlig forvanskning, så må Koranen være falsk. Bibelen må være forvansket for at det skal være noen mulighet for at Koranen er sann.

Bånd nr. 13 Røttene til «Gud i menneskeskikkelse» 5 og 6

a) Badawi sier at historiske kristne læresetninger var plausible i antikken, men ikke nå.

b) Badawi sier at Simon Magus fra Apostlenes gjerninger 8 (en samaritaner) innførte inkarnasjonsteologien i kristendommen.

c) Badawi fremmer flere teorier om kristendommens røtter, som «guddommelige menn» og «herskerkulter» som eksisterte omtrent samtidig med kristendommens begynnelse, og at forfatterne av Det nye testamente ganske enkelt tok til seg denne ideen om at Jesus var en «gud-mann». Badawis «logikk» forteller ham dette – skyld ved tilknytning eller tidsramme.

a) På engelsk finnes det et slanguttrykk som beskriver dr. Badawis oppfatning: Det er som at gryten kaller kjelen svart. Badawi aksepterer hadithene som autoritative. Hadithene forteller om at Muhammed delte månen i to, at Gabriel påførte Muhammed fysisk skade, at Muhammed ble forhekset, og at det finnes opphevede suraer i Koranen. Liberale som benekter historiske kristne læresetninger, benekter vanligvis jomfrufødselen og Kristi syndfrihet, men Badawi aksepterer disse tingene, så vel som det faktum at Jesus utførte mange mirakler. Faktisk er det ikke Jesu mirakler han har innvendinger mot, så mye som korsfestelsen, oppstandelsen, treenigheten og at Jesus blir kalt Gud.

b) Det er like latterlig som å si: «Dr. Badawi fortalte Muhammed hva han skulle ta med i Koranen.» De fleste av apostlene møtte aldri Simon Magus, og Jesus aksepterte tilbedelse som Gud og ble kalt Gud lenge før Simon Magus. Dr. Badawi må gjøre noe bedre enn bare å «fiske» etter innvendinger uten noen som helst bevis.

c) Manikeerne, en solkult og noen mysteriereligioner kan ha oppstått i århundrene før og etter Jesus Kristus. Selvfølgelig oppstod det også merkelige muslimske avleggere, som mange muslimer ikke kjenner igjen, etter Muhammed. Det beviser imidlertid ikke noe om islam eller Muhammed, og det er vanskelig å forstå hvorfor dr. Badawi mener at det beviser noe om den tidlige kristendommen.

At Gud er en hersker, fremgår både av Det gamle testamente og Koranen, så en «herskerkult» etter kristendommen og før islam ville være noe man kunne beskylde islam for å ha lånt fra, ikke kristendommen. Vi vil imidlertid ikke beskylde islam for å ha lånt fra lite kjente herskerkulter, siden vi ikke har bevis for det. Det ville vært enklere, og han kunne ha laget færre opptak, hvis dr. Badawi bare hadde beskyldt kristendommen for ting han faktisk har bevis for.

Bånd nr. 14: Røttene til «Gud i menneskeskikkelse» 7 og 8

a) Badawi elsker å si: «Noen lærde sier», og deretter prøver han å utlede av dette at kristendommen er basert på greske og hellenistiske kilder, fra Filon til Paulus, spesielt med det greske ordet logos.

b) Badawi prøver å knytte kjetteriske læresetninger fra Enoks bok til bibelske skrifter.

c) Badawi gjentar det han sa om Herbert W. Armstrong i pakke 8, bånd 1, punkt d. Badawi kaller Herbert W. Armstrong en lærd og sier at Jesus bare var et menneske – sura 9:30.

d) Han nevner julens og påskens hedenske opprinnelse.

a) Det må innrømmes at ideen om at Gud hadde et ord, finnes i gresk filosofi. Selvfølgelig sier 1. Mosebok lenge før de klassiske grekerne at Gud skapte ved sitt ord.

For øvrig har Badawi i sin iver etter å anklage kristendommen tilsynelatende glemt at Koranen også sier at Jesus er Allahs ord.

b) Enochs bok inneholder sannsynligvis noe sannhet, akkurat som hvem som helst kan skrive en bok full av løgner og legge inn noen få vers fra Bibelen også.

Forresten er Enochs bok en sammensatt bok, med fem forskjellige deler, sannsynligvis skrevet av forskjellige forfattere.

c) Da Badawi kalte Herbert W. Armstrong en kristen lærd, «glemte» han å nevne at Armstrong var en kjetter. Han var like mye kristen som tilbedere av Muhammed er muslimer.

d) Blant grekerne, romerne og germanerne var det en eller annen form for feiring nesten hver dag i året. Påsken sammenfaller med den jødiske påskehøytiden, så den er ikke hedensk. Julen var aldri en hedensk høytid. Den falt sammen med den romerske høytiden kalt Saturnalia, men det var sannsynligvis fordi slavene da fikk midlertidig frihet, og mange av de tidlige kristne i Roma var slaver. Badawi ser ut til å betrakte verden «gjennom bare ett øye» igjen, ettersom han unnlater å nevne at innbyggerne i Mekka før Muhammed feiret det som i dag kalles «muslimske» høytider og utførte fire av islams fem søyler.

Bånd nr. 15 Et islamsk perspektiv på mysteriet

a) Badawi sier at Bibelen tar feil, og at sannheten for muslimer er:

a1) Du kan ikke vite at du er frelst før ved tidens ende

a2) Man må oppnå frelse hos Allah gjennom gode gjerninger, ikke bare ved tro på Jesus og frelse ved nåde slik Bibelen lærer, ifølge Badawi.

a3) Allah tilgir ikke dem som har «partnere» med Gud (dvs. tror på treenigheten)

a4) Badawi sier at det er to betingelser for frelse:

a4a) Du må ha en rett tro på Gud (ingen «partnere med Gud»)

a4b Du må utføre gode gjerninger

b) Badawi sier: «Muslimer er ikke besatt av synd og soning slik kristne er.»

c) Badawi sier at treenigheten er basert på ubegrunnet «erfaring».

a1) For muslimer skal selv Muhammed ha skjelvet ved tanken på sin pine i graven, ifølge Sahih Muslim, bind 1:1214, s. 290. Badawi har på en måte rett når det gjelder religioner som er skapt av mennesker for å nå opp til himmelen.

Guds barn har imidlertid Guds løfter om at Han vil bevare dem i Sin styrke.

a2) For muslimer og tilhengere av andre religioner gjelder det å gjøre gode gjerninger for å bli frelst gjennom egen innsats. Tilhengere av ulike religioner håper å kunne si til Gud: «Jeg fortjener å komme til din himmel.» Kristne gjør gode gjerninger, ikke for å bli frelst, men av takknemlighet for Guds innsats for å frelse dem. Vi krever ikke at Gud skal frelse oss, men er takknemlige for Hans nåde og barmhjertighet når Han gjør det.

a3) Hvis Jesus selv viste seg for dem og fortalte dem at Gud er Faderen, seg selv og Den Hellige Ånd, ville de da likevel avvise Jesus?

a4a) Du må tro riktig på det vesentlige. Du må ikke benekte og avvise treenigheten, for treenigheten er sann.

a4b) Igjen mener Badawi at dine egne gode gjerninger fører til at du blir frelst. Nei, ingen menneskers gode gjerninger er gode nok til å bli frelst. Ja, Gud ønsker at du skal gjøre gode gjerninger, men det er Guds nåde og barmhjertighet som frelser deg; ikke dine egne fortjenester.

b) Gitt at voldtekt legitimeres i muslimske land, og med tanke på volden, selv mot andre muslimer, kan man trygt si at Badawi har rett: Mange muslimer er ikke særlig opptatt av synd og forsoning.

c) Treenigheten er basert på Guds ord. Hvis han er uenig i treenighetslæren, kunne han i det minste vise kristne den høfligheten å redegjøre nøyaktig for hvorfor kristne har trodd på og lidd for treenighetslæren.

Bånd nr. 16 Skriftenes autoritet og autentisitet 1 og 2

a) Badawi er enig i at vår Bibel og hans Koran ikke begge kan være sanne.

b) Bibelen er angivelig full av motsetninger, mens Koranen angivelig ikke er det.

c) Badawi sier at Bibelen er menneskeskapt fordi den ikke alltid sier «Gud sa».

d) Badawi rakker ned på Det nye testamente og siterer fra Jehovas vitners publikasjon «Awake!» for å bruke ytterligere angrep mot kristendommen.

e) Badawi trekker frem kopieringsfeil i Bibelen og Jesu slektstavle som nevnes både i Lukas og Matteus.

a) Vi er enige i at Badawi har rett på dette punktet; ett av dem må være feil.

b) Alle de påståtte motsetningene vi har hørt om, blir forklart på www.BibleQuery.org. Derimot kan muslimer ikke forklare hvordan Muhammed foretok en nattlig reise til moskeen i Jerusalem (som ikke ble bygget før etter hans død), hvordan Zul Qarnain oppdaget at solen gikk ned i en gjørmete kilde, at jorden ble skapt på 6 dager – nei, det var 8 dager – på en måte som ikke lar seg forene. Haman, som levde på Esters tid, reiste ikke tilbake i tiden til Moses’ tid, osv.

c) Badawi prøver å hindre Gud i å kunne bruke et menneskelig element i Bibelen. Faktisk har Koranen imidlertid helt klart noen vers som ikke kunne ha blitt sagt direkte av Allah. Selv om det ikke motbeviser Koranen, undergraver det dr. Badawis argument.

d) Vi kan også sitere hva hinduer sier om islam, men det ville ikke gjøre islam ugyldig, på samme måte som det ikke ville gjøre kristendommen ugyldig dersom dr. Badawi siterte publikasjoner fra Jehovas vitner.

e) Jesus hadde ikke én, men to slektsregister. Hans biologiske slektsregister gjennom Maria finnes i Lukas, og hans juridiske rett gjennom stefaren Josef finnes i Matteus. Det finnes kopieringsfeil i Koranen, samt manglende suraer.

Dette er slutten på dette bindet: Pakke 9

«Serie K. Jesus, islams elskede budbringer – Del 2 av Jamal A. Badawi

Islamic Information Foundation. Halifax, Nova Scotia, Canada

Skrevne deler

Sura2:36 «Da fikk Satan dem til å snuble ut av (hagen) og forlate den tilstanden av (lykke) de hadde vært i. Vi sa: 'Gå ned, alle (dere mennesker), med fiendskap mellom dere; o jord skal være deres bosted og deres levebrød for en tid.’»

I Jalalayn-kommentaren står det: «Vi sa: 'Gå ned’ til jorden; det vil si dere og deres avkom som fremdeles er i dere. 'Mellom dere’ betyr at noen av deres avkom vil nære fiendskap mot andre på grunn av deres undertrykkelse av hverandre.»

Ja, Gud tok imot Adams omvendelse og tilga ham (ifølge Koranen – se vers5:37 ), men verken Adam eller hans etterkommere klarte å vende tilbake til paradiset eller engang å finne det igjen. Siden den gang har lidelse, elendighet og fiendtlighet preget menneskets liv.

'Abdullah Yusuf 'Ali kommenterer dette verset: «Åpenbart er Adam et symbol på hele menneskeheten, og begge kjønnene står sammen i alle åndelige anliggender.»

Sura 7:172–173 sier: «Da Gud frembrakte Adams etterkommere – fra hans lender – og fikk dem til å vitne om seg selv (ved å si): 'Er ikke Jeg deres Herre (som verner om og forsørger dere?)’ Sa de: 'Ja! Vi vitner! Dette for at dere ikke skal si på dommedagen: 'Dette var vi aldri klar over.’ Eller for at dere ikke skal si: 'Våre fedre før oss kan ha tilbedt falske guder, men vi er (deres) etterkommere etter dem: vil du da tilintetgjøre oss på grunn av gjerningene til menn som var forgjable?’»

Jalalayns kommentar tolker dette slik: «Han [Gud] førte hver og en av dem frem fra den andres lender helt tilbake til Adam, generasjon etter generasjon, i den formen de vil ha når de blir født. De var så tallrike som maurene på Nu’man [et fjell] på 'Arafa-dagen. Han reiste bevisene på Sin guddommelighet foran dem og innprentet i dem

hjerner og fikk dem til å vitne om seg selv.

Muhammad Farid Wagdis kommentar til disse versene sier: «Husk at deres Gud førte frem avkomet til Adams barn fra deres lår i den samme formen de vil anta (når de blir født), århundre etter århundre, og reiste foran dem bevisene på Hans guddommelighet og innprentet i deres hjerner evnen til å få dem til å erkjenne disse bevisene. Dermed ble de løftet opp til nivået med dem som ble spurt: 'Er jeg ikke deres Herre?’ De svarte: 'Ja.’ Dermed gjorde deres fulle kunnskap om dette og det at de var dypt forankret i det dem, så å si, til vitner, for at de ikke skal si på dommedagen: 'Dette (det vil si deres kunnskap om Gud) var vi aldri oppmerksomme på.’ Eller at de skulle si: «Våre fedre tilba falske guder, og derfor fulgte vi dem. Vil du tilintetgjøre oss på grunn av de meningsløse menneskenes gjerninger?»»

'Abdullah Yusuf 'Ali sier i sin tolkning: «Ordene i teksten refererer til Adams etterkommere; det vil si til hele menneskeheten, fødte og ufødte, uten noen tidsbegrensning. Adams ætt viderefører Adams eksistens og arver hans åndelige arv. Menneskeheten som sådan har et kollektivt aspekt.»

Ibn 'Abbas sa: «Gud tok løftet fra Adams lender i Nu’man, det vil si 'Arafa. Han førte frem hele hans etterkommerskap som Han hadde skapt, og spredte dem ut foran seg som maur. Han talte til dem og sa: 'Er ikke Jeg deres Herre?’ De sa: ’Ja, vi vitner om det!’ For at de ikke skal si på dommedagen: ’Dette (dvs. kunnskapen om Gud) var vi aldri klar over.’»

Ibn 'Abbas sa også

«I begynnelsen, da Gud kastet Dam ned på jorden, sendte Han ham til en ørken i India. Der gned han seg på lårene og frembrakte hver eneste sjel Han hadde bestemt seg for å skape frem til dommedagen. Dette skjedde i Nu’man, som ligger bak fjellet 'Arafa. Deretter snakket Gud til dem og ga dem evnen til å tale. Han tok fra dem løftet om at de skulle tilbe Ham og aldri tilskrive Ham noen medgud. (Han gjorde dette) etter at Han hadde gitt dem forstand, sørget for deres livsopphold og fastsatt lengden på deres levetid, deres prøvelser og så videre. Deretter plasserte Han dem tilbake i Adams lår. Dermed vil dommedagen aldri komme før alle som har avlagt løftet sitt, er født. (Se også Al-Khazin II: 191.)

Abu Hurayra sa også:

«Dermed var Adam ulydig, og hans etterkommere var det også. Adam glemte og spiste av treet; på samme måte glemte også hans etterkommere. Adam syndet, og hans etterkommere syndet også!» (Sitat fra Tirmidhi og andre.)

«Det fremgår tydelig av disse versene, tolkningene og overleveringene at Adam av muslimer anerkjennes som representant for sine etterkommere, og at Koranen hentyder til dette.» (s. 6)

I Sahih al-Bukhari (bind 3:1213 nr. 3156) finnes det ytterligere bevis på riktigheten av denne tolkningen.

«Vi ble fortalt på autoritet av Qays ibn Hafasa … på autoritet av Muhammad at Gud sier til den som lider minst blant helvetes folk: 'Hvis du hadde all verdens rikdom å bruke til å løse deg selv ut, ville du gjort det?’ Han sa: 'Ja.’ Da sa Gud: 'Jeg hadde bedt om noe som er mye enklere enn dette mens du fremdeles var i Adams lender: Å ikke sette andre guder ved siden av Meg. Likevel har du nektet og tilber falske guder.’»

Hva skjedde med dette ettertiden som lovet å tilbe Gud og ikke tilskrive andre til Ham, slik at den ikke klarte å oppfylle sitt løfte og brøt sin ed?

Fortsetter ikke alle mennesker å gjenta Adams synd, opprøret mot Guds kjente vilje?

Det finnes en annen overlevering tilskrevet Muhammed, basert på 'Abdullahs autoritet, som sier:

«Hver gang en sjel blir drept urettferdig, vil Adams første sønn (Kain) bære en del av dens blod (ansvar), fordi han var den første som påbød drap (al-Bukhari bind 3:3157. Se også bind 3:6473 og bind 3:6890.)

Hvis Kain, ifølge Muhammed, altså var moralsk ansvarlig for hvert menneske som ble drept urettferdig, hvorfor skulle da ikke Adam være ansvarlig for å ha overført menneskets falne natur til sitt avkom?

Sura 5:32 «Derfor påbød vi Israels barn at hvis noen drepte et menneske – med mindre det var for drap eller for å spre ufred i landet – skulle det være som om han drepte hele folket; og hvis noen reddet et liv, skulle det være som om han reddet livet til hele folket.»

'Ali forklarer: «Å drepe eller forsøke å drepe et individ fordi han representerer et ideal, er å drepe alle som forsvarer idealet. På den annen side er det å redde et enkelt liv under de samme omstendighetene det samme som å redde et helt samfunn.»

«Gud gjorde ham som ikke kjente synd, til synd for vår skyld, for at vi i ham skulle bli Guds rettferdighet.» (2. Korinterbrev 5:21)

«Han bar selv våre synder i sitt legeme på treet, for at vi skal dø for synden og leve for rettferdigheten.» (1. Petersbrev 2:24)

«Men dere vet at Kristus kom for å ta bort syndene, og i ham er det ingen synd.» (1. Johannes 3:5)

«… uten at blod blir utgytt, er det ingen tilgivelse.» (Hebreerne 9:22)

Kristus selv sa offentlig: «Grunnen til at Faderen elsker meg, er at jeg gir mitt liv for å ta det opp igjen.» (Johannes 10:17–18).

Johannes3:16 «For så elsket Gud verden at han ga sin eneste Sønn, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

- - - - -

Hvorfor jeg ikke er muslim av Ibn Warraq. s. 39–40

Samfunnet i det pre-islamske Sentral-Arabia var organisert rundt stammen, og hver stamme hadde sin hovedguddom, som ble tilbedt i et fast helligdom, selv av de omstreifende nomadene. Guddommen bodde i en stein og hadde ikke nødvendigvis menneskelig form. Noen ganger var den hellige steinen en statue, andre ganger bare en stor steinblokk hvis form lignet et menneske. De hedenske araberne forestilte seg åpenbart at steinblokken som fungerte som en fetisj, var gjennomsyret av en guddommelig kraft og på sin side utøvde en guddommelig innflytelse.

Navnene på de to åsene, As Safa og al-Marwa, betyr «stein», det vil si «avgud». Hedningene løp mellom de to åsene for å berøre og kysse avgudene Isaf og Naila, som var plassert der for å skaffe lykke og hell.

DEN HELLIGE SVARTE STEINEN OG HUBAL

Vi har bevis på at svarte steiner ble tilbedt i ulike deler av den arabiske verden; for eksempel nevnte Klemens av Alexandria, som skrev ca. 190, at «araberne tilber stein», og henviste dermed til den svarte steinen i Dusares ved Petra. Maximus Tyrius, som skrev i det andre århundret, sier: «Araberne hyller en gud jeg ikke vet hva er, som de representerer med en firkantet stein», og han henviser til Kaabaen som inneholder Den svarte steinen. Dens store alder bekreftes også av det faktum at gamle persere hevder at Mahabad og hans etterfølger etterlot Den svarte steinen i Kaabaen, sammen med andre relikvier og bilder, og at steinen var et symbol på Saturn.

I nærheten av Mekka finnes det flere andre hellige steiner som opprinnelig var fetisjer, «men som har fått et overfladisk muhammedansk preg ved å bli knyttet til visse hellige personer.» [Noldeke, Ancient Arabs, bind 1, s. 659]

Selve Den svarte steinen er åpenbart en meteoritt og skylder utvilsomt sitt rykte det faktum at den falt ned fra «himmelen». Det er dobbelt ironisk at muslimer ærer denne steinen som den som engelen Gabriel ga til Ismael for å bygge Kaabaen, ettersom den, for å sitere Margoliouth, «er av tvilsom ekthet, siden Den svarte steinen ble fjernet av … karmatene i det fjerde [muslimske] århundret, og gjeninnsatt av dem etter mange år: det kan betviles om steinen de returnerte var den samme som den de fjernet.» [Margoliouth, *Ideas and Idols of Modern Islam*, s. 241]

Hubal ble tilbedt i Mekka, og hans avgud av rød karneol ble reist inne i Kaabaen over den tørre brønnen som man kastet votivgaver ned i. Det er svært sannsynlig at Hubal hadde menneskelig skikkelse. Hubals plassering ved siden av Den svarte steinen tyder på at det er en viss sammenheng mellom de to. Wellhausen mener at Hubal opprinnelig var Den svarte steinen, som, som vi allerede har bemerket, er eldre enn avguden. Wellhausen påpeker også at Gud i Koranen kalles «Kaabaens Herre» og «Herre over Mekka-området». Profeten fordømte den tilbedelsen som ble vist i Kaabaen til gudinnene al-Lat, Manat og al-Uzza, som de hedenske araberne kalte Guds døtre, men Muhammed gikk ikke så langt som å angripe Hubal-kulten. Ut fra dette konkluderer Wellhausen med at Hubal ikke er noen annen enn Allah, «guden» til mekkanerne. Da mekkanerne beseiret profeten i nærheten av Medina, skal deres leder ha ropt: «Hurra for Hubal!»

Å gå rundt et helligdom var en svært vanlig ritual som ble praktisert mange steder. Pilegrimen kysset eller kjærtegnet ofte avguden under sin runde. Sir William Muir mener at de syv planetariske rundene rundt Kaabaen «sannsynligvis var symbolske for planetkroppenes omløp.» [Muir, The Life of Muhammad.] Zwemer går så langt som til å antyde at de syv omgangene rundt Kaabaen – tre ganger raskt og fire ganger sakte – var «en etterligning av de indre og ytre planetene». [Zwemer, The Influence of Animism on Islam, s. 158]

Det er ubestridelig at araberne «i en relativt sen periode tilba solen og andre himmellegemer» [Noldeke, Ancient Arabs, bind 1, s. 660]. Stjernebildet Pleiadene, som antas å bringe regn, fremstår som en guddom. Det fantes en « »-kult rundt planeten Venus, som ble æret som en stor gudinne under navnet al-Uzza. …

De muslimske ritualene med å løpe mellom Arafat og Muzdalifah, og mellom Muzdalifah og Mina, måtte gjennomføres etter solnedgang og før soloppgang. Dette var en bevisst endring innført av Muhammed for å undertrykke assosiasjonen til det hedenske solritualet, … Tilbedelsen av månen bekreftes også av personnavn som Hilal (en halvmåne), Qamar (en måne) og så videre.

Houtsma [Zwemer s. 160] har antydet at steiningen som fant sted i Mina opprinnelig var rettet mot sol-demonen. Dette synet får støtte av det faktum at den hedenske pilegrimsreisen opprinnelig falt sammen med høstjevndøgn. Sol-demonen blir forvist, og hans harde herredømme tar slutt med sommeren, som etterfølges av tilbedelsen i Muzdalifah av tordenguden som bringer fruktbarhet.

Muzdalifah var et sted for ildtilbedelse. Muslimske historikere omtaler denne åsen som den hellige ildens ås. Guden i Muzdalifah var Quzah, tordenguden. Som Wensinck sier: «Det ble tent et bål på den hellige åsen, også kalt Quzah. Her ble det gjort et opphold, og denne wukuf har en enda større likhet med den på Sinai, ettersom tordenguden i begge tilfeller åpenbares i ild. Det kan videre antas at den tradisjonelle skikken med å lage så mye støy som mulig og å rope opprinnelig var en besvergelse for å fremkalle torden. [Zwemer s. 159]

- - - - -

Why I Am Not a Muslim av Ibn Warraq. s. 35

«Verkene til Ignaz Goldziher og Henri Corbin om zoroastrismens innflytelse på islam; verkene til Geiger, Torrey og Katsch om jødedommens innflytelse; Richard Bells banebrytende arbeid om kristendommens innflytelse; verkene til Wellhausen, Noldeke, Hurgronje og Robertson Smith om sabianismens og det pre-islamske Arabias innflytelse; og Arthur Jeffery’s arbeid om det fremmede vokabularet i Koranen – alt dette bidrar til at vi kan slutte oss til Zwemers konklusjoner om at islam «ikke er en oppfinnelse, men en sammenblanding; det er ingenting nytt ved den, bortsett fra Muhammads geni når det gjelder å blande gamle ingredienser til et nytt universalmiddel mot menneskets plager og tvinge det ned ved hjelp av sverdet.» [Islam: A Challenge to Faith av Samuel Zwemer, New York 1908]

«For eksempel i sura 113: 'I den barmhjertige og medfølende Guds navn, si: “Jeg søker tilflukt hos Herren over daggryet, fra det onde i det Han har skapt; og fra det onde i natten når den faller på; og fra det onde hos heksene som blåser på knuter, og fra det onde hos den misunnelige når han misunner.”’»

Islam skylder mange av sine mest overtroiske detaljer til gammel arabisk hedenskap, særlig i ritualene og seremoniene knyttet til pilegrimsreisen til Mekka (se suraene 2:153; 22:28–30; 5:1–4; 22:37). Vi kan også finne spor av hedenskap i navnene på visse gamle guddommer (suraene 53.19,20; 71.22,23): i overtroen knyttet til jinner; og i gamle folkeeventyr som historiene om Ad og Thamud.

- - - - -

Why I Am Not a Muslim av Ibn Warraq. s. 36–37

DE FØRSTE FEM DAGENE [Hajj-pilegrimsreisen]

Når pilegrimen først ankommer et sted flere mil utenfor Mekka, forbereder han seg slik at han befinner seg i en tilstand av rituell renhet eller innvielse. Etter å ha iført seg en enkel pilegrimsdrakt og utført de nødvendige renselseshandlingene og bønnene, går pilegrimen inn i Mekkas hellige område, hvor han forventes å avstå fra å drepe dyr, rive opp planter, utøve vold og ha samleie. Han utfører ytterligere renselser og bønner i den hellige moskeen i Mekka, al-Masjid al-Haram; deretter kysser han den hellige Svarte steinen, som er plassert i det østlige hjørnet av Kaabaen, den kubeformede bygningen i midten av den takløse gårdsplassen til Den hellige moskeen.

Pilegrimen vender seg deretter mot høyre og går syv runder rundt Kaabaen, tre ganger i raskt tempo og fire ganger i sakte tempo. Hver gang han går rundt Kaabaen, berører han Yamani-hjørnet, der en annen lykkebringende stein er innkapslet, og kysser også den hellige Svarte steinen.

Deretter går pilegrimen videre til Maqam Ibrahim (Abrahams sted), hvor Abraham sies å ha bedt mot Kaabaen. Han utfører to bønner til og vender tilbake til Den svarte steinen for å kysse den. I nærheten ligger den hellige brønnen Zem Zem, hvor Hagar og Ismael ifølge muslimsk tradisjon drakk i ørkenen. Pilegrimene går videre til et område kjent som al-Hijr, hvor muslimer tror at Hagar og Ismael er begravet, og hvor Muhammed selv sies å ha sovet natten etter sin mirakuløse reise fra Mekka til Jerusalem.»

- - - - -

«Why I Am Not a Muslim» av Ibn Warraq. s. 36–37

SJETTE TIL TIENDE DAG

Pilegrimen forlater den hellige moskeen gjennom en av dens tjuefire porter. Utenfor klatrer han opp den svakt stigende åsen kjent som As-Safa, mens han hele tiden resiterer vers fra Koranen. Deretter løper han fra toppen av As-Safa til toppen av al-Marwah syv ganger, mens han gjentar ulike bønner. Dette … ritualet minnes Hagars antatte søken etter vann i ørkenen.

Dette er den sjette dagen av pilegrimsreisen; kvelden tilbringes i Mekka, hvor han går rundt Kaabaen én gang til. På den syvende dagen lytter han til en preken i Den store moskeen i , og deretter, på den åttende, drar han videre til Mina, hvor han utfører de vanlige ritualene i den muslimske tradisjonen og overnatter. På den niende dagen, etter morgenbønnen, drar pilegrimen videre til Arafat-fjellet, hvor ritualet «å stå» (wuquf, på arabisk) utføres. Ifølge muslimsk tradisjon møttes Adam og Eva her etter at de ble forvist fra paradiset. Her fremsier pilegrimen de vanlige bønnene og lytter til en ny preken om temaet omvendelse. Deretter skynder han seg (det arabiske ordet betyr «stormløp») til Muzdalifah, et sted mellom Mina og Arafat, hvor han må være fremme til solnedgangsbønnen.

Dagen etter, den tiende, er offerdagen, som feires over hele den muslimske verden som Id al-Adha. Tidlig om morgenen i Muzdalifah ber de troende sine bønner og begir seg videre til de tre søylene i Mina. Pilegrimen kaster syv steiner mot hver av disse søylene; seremonien kalles ramyu’l-rijam, steinkastingen. «Pilegrimen holder småsteinen mellom tommelen og pekefingeren på høyre hånd, kaster den minst femten fot unna og sier: 'I Guds, den Allmektiges, navn gjør jeg dette, og i hat mot djevelen og hans skam.’» De resterende småsteinene kastes på samme måte. Deretter vender han tilbake og utfører ofringen av en geit eller et lam. Etter festmåltidet feirer pilegrimene avhellingsritualet, hvor mange pilegrimer barberer hodet eller bare får klippet av noen hårlokker.

Muslimer forklarer denne spesielle overtroen med at den symboliserer Abrahams avvisning av djevelen, som forsøkte å hindre den store patriarken i å utføre sin guddommelig pålagte plikt om å ofre sin høyt elskede sønn Ismael. Ofringen av et lam eller en geit minnes ganske enkelt den guddommelige erstatningen av en vær som offer for Abraham.»

Hajj-pilegrimsferdens hedenske opprinnelse

Over en periode på ti dager

1) Besøk og kyss en hellig svart stein

2) Berøre Yamani-hjørnet, der en annen stein er innkapslet

3) Gå tilbake og kyss den svarte steinen igjen

4) Klatre opp en steinete ås kjent som As-Safa-fjellet til den steinete toppen av Al-Marway

5) Gå tilbake til steinbygningen Kaaba igjen for å gå rundt den der den hellige steinen befinner seg.

6) På den niende dagen klatrer muslimer opp det steinete og klippefylte Mount Arafat for å utføre ritualer.

7) Den tiende dagen, «Offerets dag», drar muslimer til de tre steinsøylene i Mina og plukker opp 21 steiner for å kaste på steinsøylene, syv steiner for hver søyle.

Tilbedelse av en død religion («steindød»)

1) Landskapet er tørt og karrig

2) Kaabaen er laget av stein

3) Å kysse en «hellig» svart stein

4) Å kaste «steiner» på djevelen.

5) I Jerusalem, det muslimske helligdommen, «Klippen under kuppelen»

6) I Medina besøker muslimer Fatimas grav (datter av Muhammed), Muhammeds grav, graven til Muhammeds onkel, samt andre graver.

7) Muslimer ærer stadig døde og livløse gjenstander som steiner og graver. Dette avslører symbolsk denne religionens livløse karakter. Islam er en livløs og død religion når det gjelder et sant og levende forhold til universets levende Gud.»

av Steven M. Morrison, PhD.