Spørsmål 1: Kysset Judas Jesus den natten han ble arrestert?
(a) Ja (Matteus 26:48–50). (b) Nei. Judas klarte ikke å komme nær nok Jesus til å kysse ham (Johannes 18:3–12).
Svar: Ja, Judas kysset Jesus. Johannes 18:3–12 sier ikke at Judas ikke kysset Jesus eller at han ikke kunne komme nær nok. Husk at Jesus trådte frem i Johannes 18:4
Spørsmål 2: Hva sa Jesus om Peters fornektelse?
(a) «Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger» (Johannes13:38 ).
(b) «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger» (Markus14:30 ). Da hanen galte én gang, var de tre fornekelsene ennå ikke fullført (se Markus 14:72). Derfor slo spådommen (a) feil.
A: Matteus 26:34, Lukas 22:34 og Johannes 13:38 sier at før hanen galte (et ubestemt antall ganger), ville Peter fornekte Jesus tre ganger. Markus14:30 sier at før hanen galte to ganger, ville Peter fornekte Jesus tre ganger.
1. Den første fornektelsen finnes i Matteus 26:70, Markus 14:68 og Lukas 22:57.
2. Den andre fornektelsen finnes i Matteus 26:72, Markus 14:70 og Lukas 22:58
3. Den tredje fornektelsen finnes i Matteus 26:74, Markus 14:71 og Lukas 22:60.
Hanen galte for andre gang i Matteus 26:75, Markus 14:72 og Lukas 22:60. Skriften spesifiserer ikke om hanen galte begge gangene etter at Peter hadde fornektet for tredje gang, eller om hanen galte én gang tidligere, og for andre gang etter Peters tredje fornektelse. Uansett spiller det egentlig ingen rolle.
Spørsmål 3: Bar Jesus sitt eget kors? (a) Ja (Johannes19:17 ). (b) Nei (Matteus 27:31-32).
Svar: Ja, Jesus bar sitt eget kors det meste av veien. Men Jesus klarte ikke å bære det hele veien, så Simon fra Kyrene bar det en del av veien (Matteus 27:32; Markus 15:21; Lukas 23:26)
Spørsmål 4: I Matt 27:50–51 og Mark 15:37–38: Døde Jesus før forhenget i tempelet revnet? (a) Ja (Matt 27:50–51; Mark15:37 –38). (b) Nei. Etter at forhenget var revet i to, ropte Jesus med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Og da han hadde sagt dette, gav han opp ånden (Luk23:45 –46).
Svar: Matteus 27:50-51 sier at dette skjedde samtidig. Markus og Lukas angir ikke rekkefølgen.
Spørsmål 5: Hvor var Jesus ved den sjette timen på korsfestelsesdagen? (a) På korset (Markus15:23 ). (b) I Pilatus’ rettssal (Johannes19:14 ).
Svar: Markus brukte den jødiske dagsregningen, som begynte kl. 06.00, så Jesus var på korset kl. 12.00. Johannes, som hovedsakelig skrev til ikke-jødiske lesere, brukte den romerske dagsregningen (Johannes 1:39; 4:6; 19:14), som begynte ved midnatt, og Jesus var fortsatt i Pilatus’ domstol kl. 06.00. Se *Encyclopedia of Bible Difficulties*, s. 363–364, og *When Critics Ask*, s. 376, for mer informasjon.
Spørsmål 6: Evangeliene forteller at to tyver ble korsfestet sammen med Jesus. Spottet begge tyvene Jesus? (a) Ja (Markus15:32 ). (b) Nei. Den ene spottet Jesus, den andre forsvarte ham (Lukas23:43 ).
Svar: Begge tyvene spottet i utgangspunktet Jesus. Men tyven til høyre forsvarte ham senere.
Spørsmål 7: Steg Jesus opp til paradiset samme dag som korsfestelsen?
(a) Ja. Han sa til tyven som forsvarte ham: «I dag skal du være med meg i paradiset» (Lukas23:43 ).
(b) Nei. To dager senere sa han til Maria Magdalena: «Jeg er ennå ikke steget opp til Faderen» (Johannes20:17 ).
Svar: Du må forstå kristen teologi for å svare på dette. Paradiset og himmelen er forskjellige steder. Apokryfisk litteratur viser at tilhørerne Jesus talte til, jødene, forsto at det fantes to deler i livet etter døden: fengsel og paradis. Paradiset, også kalt Abrahams bryst i Lukas16:22 , er stedet hvor de gudfryktige menneskene havnet før Jesu tid, inntil Jesus sto opp fra de døde. Etter at Jesus steg ned og erklærte seier over Satan, steg han opp til himmelen og førte fanger [av døden] i sitt følge (Efeserne 4:8), og alle menneskene som fulgte Gud i tiden før Jesus, kom til himmelen sammen med Jesus.
Spørsmål 8: Hva var den nøyaktige ordlyden på korset?
(a) «Dette er Jesus, jødenes konge» (Matteus 27:37).
(b) «Jødenes konge» (Markus15:26 )
(c) «Dette er jødenes konge» (Lukas 23:3).
(d) «Jesus fra Nasaret, jødenes konge» (Johannes19:19 ).
A: Johannes19:20 gir oss svaret ved å si at skiltet var skrevet på tre språk: latin, hebraisk og gresk. Evangelistene skrev:
Matteus 27:37 sier: «Dette er Jesus, jødenes konge.»
Markus15:26 Jødenes konge.
Lukas 23:38: «Dette er jødenes konge.»
Johannes19:19 «Jesus fra Nasaret, jødenes konge»
Forfattere i antikken omskrev ofte ordene sine. Det vi har her er korrekt, men ikke presist. Så hvis for eksempel én forfatter sa: «Dette er Jesus, jødenes konge», og en annen sa: «jødenes konge», kan begge ha gjengitt den samme uttalelsen. Den første forfatteren gjengav ganske enkelt mer av uttalelsen enn den andre.
Papias, en disippel av apostelen Johannes, skriver at Matteusevangeliet opprinnelig ble skrevet på hebraisk (arameisk?) og deretter oversatt til gresk. De andre forfatterne skrev på gresk. Det er altså en oversettelse mellom utsagnene og det evangelistene skrev.
Uavhengig av forskjellene mellom de tre tegnene, ser det ut til at Markus ganske enkelt gjengir det som er felles for dem alle.
Spørsmål 9: Ble Jesus korsfestet på dagen før påskemåltidet eller på dagen etter?
(a) Etter (Markus14:12 –17) [også Matteus 26:17].
(b) Før. Før påskehøytiden (Johannes 13:1) gikk Judas ut om
natten (Joh13:30 ). De andre disiplene trodde han gikk ut for å kjøpe
innkjøp for å forberede påskemåltidet (Johannes13:29 ). Da Jesus ble
ble arrestert, gikk ikke jødene inn i Pilatus’ rettssal fordi de ønsket
å holde seg rene for å kunne spise påskemåltidet (Joh18:28 ). Da dommen ble
avsagt mot Jesus, var det omtrent den sjette timen på dagen for
forberedelsesdagen til påsken (Joh19:14 ).
A: Det var før sabbaten, da påsken vanligvis ble feiret, men etter den siste nattverden, som var et påskemåltid en dag for tidlig. Fire poeng for svaret.
1. Alle fire evangeliene er enige om at Jesus ble korsfestet på en fredag like før den egentlige påsken begynte (Matteus 27:62; Markus15:42 ; Lukas 23:54; Johannes 18:28).
2. Den siste nattverden fant sted fredag, dagen før påsken. Det var faktisk et påskemåltid (Markus 15:16–17; Lukas 22:15). Men enten a) feiret Jesus påsken uvanlig tidlig fordi Han ville være «utilgjengelig» dagen etter, eller b) feiret mange andre jøder også påsken tidlig, slik at det skulle være nok plass til alle. Uansett «lengtet Jesus etter å spise denne påskemåltiden sammen med dere før jeg må lide». I Lukas 22:15
3. Uttrykket «den første dagen i det usyrede brøds høytid» i Markus 14:12
NIV Study Bible s. 1522 sier: «den første dagen i det usyrede brøds høytid.» Vanligvis ville dette bety den 15. nisan, dagen etter påsken (se merknad til vers 1). Imidlertid gjør den tilføyde setningen «da det var skikk å ofre påskelammet» det klart at det er den 14. nisan som menes, fordi påskelammene ble slaktet den dagen (2. Mos. 12:6). Hele den åtte dager lange feiringen ble noen ganger omtalt som usyrede brøds høytid, og det finnes bevis på at den 14. nisan kan ha blitt løst omtalt som «den første dagen i usyrede brøds høytid».
4. Her er bibelversene som viser at Jesus ble korsfestet på fredag.
Matteus 27:62 sier at det var dagen etter forberedelsesdagen [dvs. sabbaten] da en vakt ble satt til å vokte graven. Matteus 28:1 sier at dagen etter det var «etter sabbaten».
Markus15:42 og Lukas23:54 sier begge at da Jesus døde, var det forberedelsesdagen før sabbaten. Med andre ord var det før solnedgang fredag.
Johannes 13:1 beviser ikke poenget her. Selv om jeg faktisk er enig med spørsmålsstilleren i at Johannes 13:1 var før den siste nattverden og mer enn 24 timer før påsken, kan noen andre tolke Johannes 13:1 som at det var før påsken.
Johannes 13:29–30 er ikke relevant her, fordi det ikke spesifiserer hvilken høytid det dreier seg om, og usyrede brøds høytid varte i en uke.
Johannes18:28 Natten da Jesus ble arrestert, var natten før påsken, fordi jødene ønsket å forbli rituelt rene frem til påsken. Hadde de gått inn, ville de ha ansett seg selv som rituelt urene frem til neste solnedgang. Dette betyr at arrestasjonen måtte ha skjedd torsdag kveld, ikke fredag kveld eller onsdag kveld.
Johannes19:14 sier at korsfestelsen skjedde på forberedelsesdagen (paraskeue) til påsken. Forberedelsesdagen til påsken strekker seg fra solnedgang torsdag kveld til solnedgang fredag kveld, dvs. den omfatter det meste av fredagen. Som en sidebemerkning: Det moderne greske ordet for fredag er paraskeue.
Se *When Critics Ask*, s. 375, *Hard Sayings of the Bible*, s. 448–449, og *Encyclopedia of Bible Difficulties*, s. 375, for mer informasjon om hvorfor Jesus ble korsfestet på en fredag.
Spørsmål 10: Ba Jesus til Faderen om å slippe korsfestelsen?
(a) Ja, i Matteus 26:39; Markus 14:36; Lukas 22:42. (b) Nei, i Johannes 12:27.
Svar: Jesus ba ikke om å unngå korsfestelsen. I Getsemane-hagen ba Jesus: «La denne koppen, om det er mulig, gå meg forbi; men la din vilje, ikke min, skje.» Etter å ha bedt inderlig, innså Jesus at koppen ikke ville gå ham forbi, og som Johannes 12:27 viser, innså Jesus at han var kommet nettopp for denne stunden.
Spørsmål 11: I evangeliene som forteller at Jesus ba [om det var mulig] for å unngå korset, hvor mange ganger trakk han seg bort fra disiplene for å be?
(a) Tre ganger (Matteus 26:36–46 og Markus14:32 –42).
(b) Én gang. Det er ikke rom for ytterligere to ganger. (Lukas 22:39–46).
Svar: Jesus trakk seg tilbake for å be tre ganger, og da han kom tilbake, fant han dem sovende alle tre gangene, slik Matteus 26:36–46 og Markus 14:32–42 forteller. Det er ikke noe problem med Lukas, da denne enten bare gjengir den tredje gangen han ba (og den tredje gangen de sov), eller sammenfatter dem, ved å nevne enten en av de tre gangene Jesus gikk ut og den siste gangen de sov.
Spørsmål 12: Matteus og Markus er enige om at Jesus gikk bort og ba tre ganger. Hva var ordene i den andre bønnen?
(a) Markus oppgir ikke ordene, men han sier at ordene var de samme som i den første bønnen (Markus14:39 ).
(b) Matteus gjengir ordene, og vi kan se at de ikke er de samme som i den første bønnen (Matteus 26:42).
A: Selv om evangelistene omskrev teksten og ikke gjengav hvert eneste ord, har Markus rett; de to gangene har samme betydning.
Første gang han ba:
Matteus 26:39 sier den første gangen: «Min Far, hvis det er mulig, la denne koppen gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, men som Du vil.»
Markus 14:35–36 sier: «Han gikk litt lenger bort, falt på jorden og ba om at, hvis det var mulig, denne timen måtte gå forbi ham. 'Abba, Far,’ sa han, 'alt er mulig for deg. Ta denne koppen fra meg. Men ikke som jeg vil, men som du vil.’»
Andre gang han ba:
Matteus 26:42: «Min Far, hvis denne koppen ikke kan gå forbi uten at jeg drikker den, så la din vilje skje.»
Markus14:39 står det: «Igjen gikk han bort og ba, og sa det samme.»
En eller flere ganger under bønnen:
Lukas 22:42,44 sier: «Far, hvis du vil, så ta denne koppen fra meg. Men ikke min vilje, men din vilje skal skje.» (44) Og i sin kval ba han enda inderligere, …»
Tenk på hvor lang tid det ville ta å si ett av disse versene: kanskje 5 sekunder. Tror du virkelig at Jesus trakk seg litt tilbake, ba i fem sekunder og kom tilbake for å finne alle disiplene sovende? – Åpenbart ikke. Evangelistene skrev det slik at objektive ikke-muslimske lesere ville anta at det var et sammendrag av en lengre tidsperiode.
Muslimske lesere vil kanskje tenke annerledes, fordi bønn for ortodokse muslimer er noe helt annet enn i kristendommen. En gang, etter å ha hatt et bibelstudium med en muslim, ba jeg, og da bønnen var over, så muslimen rart på meg. Han sa: «Det hørtes ut som om den bønnen ikke var skrevet ned.» Jeg svarte: «Selvfølgelig ikke, jeg ba til Gud om det jeg hadde på hjertet.» Han forklarte meg at de bare ber bønner som er skrevet ned. For de fleste (men ikke alle) muslimer er bønn en mekanisk gjengivelse av innlærte bønner. De muslimske hadithene har mye å si om bønn. Bukhari-hadithene har 433 sider (815 hadither) om bønn, Sahih Muslim har 263 sider (1505 hadither) om bønn, og Fiqh-us-Sunnah har 288 sider om bønn. De inneholder alt om tidspunkter, fremgangsmåte, kroppsbevegelser, når bønn er forbudt osv. Likevel står det ingen steder i disse tørre sidene noe om å be for å fortelle Gud hvordan man føler seg eller hva man ønsker seg.
Spørsmål 13: Hva sa hundreføreren da Jesus døde?
(a) «Denne mannen var sannelig uskyldig» [eller denne mannen var en rettferdig mann]. (Lukas 23:47).
(b) «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn» (Markus15:39 ; Matteus 27:54).
Svar: Hundreføreren sa sannsynligvis begge deler, og han kunne ha sagt disse to setningene i hvilken som helst rekkefølge. Personlig tror jeg imidlertid at han sa det som står i Lukas før han innså at Jesus var Guds Sønn.
Spørsmål 14: Da Jesus sa: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?», hvilket språk snakket han da?
(a) Hebraisk: ordene er «Eli, Eli …» (Matteus 27:46).
(b) Aramisk: ordene er «Eloi, Eloi …» (Markus15:34 ).
Svar: Markusevangeliet, som er skrevet på gresk, gjengir ordene på arameisk, så det var sannsynligvis arameisk. Matteusevangeliet ble ifølge Papias opprinnelig skrevet på hebraisk. Matteusevangeliet ble imidlertid oversatt til gresk, men det hebraiske «Eli, Eli …» ble beholdt.
Spørsmål 15: Hva var, ifølge evangeliene, Jesu siste ord før han døde?
(a) «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» (Lukas 23:46).
(b) «Det er fullbrakt» (Joh19:30 ).
Svar: «Det er fullbrakt» er de siste ordene Johannes nedtegnet, selv om ingenting utelukker at han sa noe annet mellom det og det øyeblikket han til slutt bøyde hodet. Lukas 23:46a sier at Jesus talte rett før han døde, så dette er sannsynligvis den siste setningen. Språket i begge tilfellene tillater imidlertid begge tolkningene.
Merk: De forrige spørsmålene var pirkete og ubetydelige. Når det gjelder de tre siste spørsmålene, er det fint å endelig se noen mer innholdsrike og betydningsfulle spørsmål.
Spørsmål 16: Hvor er rettferdigheten i å straffe oss for Adams synd? Bibelen sier selv at barn ikke skal straffes for foreldrenes synder (5. Mosebok 24:16). Videre, hvis Gud virkelig skapte Adam uten at han kjente til verken godt eller ondt (1. Mosebok3:22 ), hvordan kan da en så hard og varig straff som døden for Adam og alle hans etterkommere i det hele tatt være rettferdig? Våre verdslige domstoler er mer rettferdige enn Gud når de viser barmhjertighet overfor mennesker som ikke kan skille mellom rett og galt, slik som barn og psykisk utviklingshemmede. Og hvorfor finnes ikke denne læren om arvesynden noe sted i Bibelen bortsett fra i Paulus’ skrifter?
Svar: Dette er egentlig to spørsmål i ett: rettferdighet for Adams etterkommere, og rettferdighet for Adam.
I. Rettferdighet for Adams etterkommere
Vi blir ikke straffet for Adams synd, men for vår egen. Vi bærer konsekvensene av Adams synd, inkludert en syndig natur og døden, men hver og en dør for sin egen synd, ikke for en annens (Esekiel 18). Forresten lærer selv Muhammed i hadithene og den tidlige muslimske historien noe lignende.
Arvesynden med utgangspunkt i Adam, der det nevnes tilbedelse av andre enn Allah og drap. Bukhari, bind 4, nr. 551–552, s. 347–348
Adam delte ansvaret for hver eneste sjel som blir urettmessig drept. al-Tabari, bind 1, s. 315
Det finnes imidlertid en tilleggsdoktrine om kvinner: Eva var opprinnelig intelligent; Allah gjorde henne dum etter Adams og Evas fall. al-Tabari, bind 1, s. 280, 281
II. Rettferdighet for Adam
Adam visste ikke noe om å være syndig, om å motstå den naturlige trangen til å gjøre ondt, eller om ondskap generelt. Adam og Eva fikk ganske enkelt et klart valg: å adlyde eller å være ulydige. På samme måte kan vi, når det gjelder konsekvensene av vår ulydighet, ikke hevde at det var urettferdig fordi vi ikke kjente til alle konsekvensene dersom vi var ulydige. Gud gir oss valg, og vi kan adlyde eller være ulydige.
Spørsmål 17: Hvor er rettferdigheten i å straffe Jesus for våre synder? Hvis våre domstoler skulle godta at noen andre ble straffet i stedet for den skyldige, ville vi ikke si at rettferdighet var skjedd, men at urettferdighet var lagt til urettferdighet. Vil kirken ha meg til å tro at to urettferdigheter gjør en rettferdighet?
A: Dette spørsmålet er egentlig to spørsmål: rettferdighet for Jesus og rettferdighet for vår ulydighet.
Rettferdighet for Jesus: Spørsmålet treffer spikeren på hodet. Det ligger ingen rettferdighet for Jesus i dette. Jesus fortjente ikke å dø for våre synder, han trengte ikke å melde seg frivillig til å dø, og Jesus ble urettferdig henrettet av mennesker, og fikk alle verdens synder urettferdig lagt på seg [i hans øyne]. Likevel valgte Jesus selv dette. Hebreerbrevet 12:2 sier: «La oss rette blikket mot Jesus, troens opphavsmann og fullender, som for den glede som var lagt foran ham, utholdt korset, foraktet dets skam og satte seg ved høyre hånden til Guds trone.» Å bli korsfestet var på ingen måte moro eller en glede, men Jesus gjorde det for det gledelige resultatet det ville gi: å frelse oss.
Rettferdighet for vår ulydighet: Tror du Gud bør kalle de skyldige uskyldige, eller si at litt ulydighet mot Ham ikke betyr noe? Tenk deg at du bor i et land hvor alle andre tilhører en annen rase. Du blir arrestert for en forbrytelse du faktisk er skyldig i, for eksempel tyveri. Du stilles foran en dommer den dagen han behandler alle tyverisakene. Hver eneste sak før deg, selv tyvene som ble tatt på fersken, blir fritt benådet av dommeren. Når din sak kommer opp, må du betale en stor bot og blir kastet i fengsel i lang tid. Hva ville du tenke: rasisme? At alle de andre bestakk dommeren? Eller at dommeren handlet rettferdig? – Sannsynligvis ikke det tredje alternativet. Gud er rettferdig, og Han straffer synd rettferdig. Hvis Gud bare så gjennom fingrene med noen menneskers synder, og kastet andre mennesker i helvete for de samme syndene, hvordan skulle det være rettferdig? For at en rettferdig Gud skal straffe noen synder, må Han straffe alle synder. Her er et annet eksempel: En tenåring ble tatt for å ha kjørt for fort og måtte møte foran dommeren. Dommeren kjente henne skyldig; deretter gikk dommeren ut fra dommerstolen, tok av seg dommerkappe, tok frem lommeboken og betalte boten. Du skjønner, dommeren var jentas far. Det ville ikke vært rettferdig av dommeren å erklære den skyldige uskyldig eller benåde henne uten å betale boten. På samme måte oppfylte Jesus kravene til Guds rettferdighet ved å betale boten for oss. Jesus døde for oss, men fordi Han var syndfri og fullkommen, hadde døden ikke makt over Ham, og Han sto opp på den tredje dagen.
Spørsmål 18: Hvordan kan det å ofre Jesus på vegne av synderen sone en annens synd? Dette ville være som å drepe mitt eget barn for å gjøre opp for dårlig oppførsel fra naboens barn. Jeg er i stand til ganske enkelt å tilgi og glemme uten å kreve kompensasjon for små forseelser. Hvorfor kan ikke Gud gjøre dette? Vil han ganske enkelt ha blod?
Svar: Først et eksempel, deretter Guds bud om gjengjeldelse, og til slutt spørsmålet om blodet.
Et eksempel: Prøv dette en gang. Inviter to tvillinger på besøk for å leke med barnet ditt. La oss si at tvillingene ødelegger møbler og skader barnet ditt, og at de er like skyldige. Si til den ene tvillingen at vedkommende aldri mer er velkommen i huset ditt, og si til den andre at det er greit, at vedkommende kan fortsette å leke. Se deretter hvor mye respekt tvillingene, så vel som barnet ditt, har for din autoritet. Er det dette du ber Gud om å gjøre?
Kompensasjon: Ingen opprør eller ulydighet er ubetydelig overfor et vesen så stort som Gud. Ja, Gud kan tilgi, men Gud innførte «systemet» der Han lærte at det måtte være kompensasjon for hver synd. Vi kan krangle med Gud om at Han burde ha skapt universet mer slik vi ønsker det, men det er som om en rotte krangler med en huseier om at huset hans må være mer «gnagervennlig». Gud hamret denne sannheten inn i jødene, fra Moses’ tid til Kristi tid. Islam har generelt vært fullstendig blind for den aller største betydningen av alle ofrene i Det gamle testamente. Vi har Dødehavsrullene og andre manuskripter som viser dette fra før Kristi tid, og Kristus bekreftet Toraen som kom før ham. Toraen inneholder en enorm mengde detaljer om behovet for ofringer og hvordan de skal utføres, så å benekte dette er å skille mellom Guds sendebud. Uansett meldte Jesus seg frivillig til det ultimate offeret for å tilfredsstille rettferdighetens krav om soning for alle synder mot den hellige Gud. For dem som tar imot gaven av Jesu offer, krever Gud ikke lenger soning.
Blod: Som Kain kanskje ville ha spurt: Hvorfor blod, og ikke noe annet, som frukt og grønnsaker? Hvorfor ikke penger, eller til og med å hugge av hender? Gud sa at et vesenes liv ligger i dets blod (3. Mosebok17:11 , 14), og de blodige ofrene i Det gamle testamente var en forløper til Kristi store offer. Utover det sier Skriften ikke noe. Skriften er imidlertid svært tydelig på at det måtte være blod. Du kan kanskje være respektløs og si til Gud at Han burde ha fortalt Moses og israelittene noe annet, men faktum er at den Allvitende bryr seg ikke om våre forslag. Vi må være enige om at bevisene er overveldende for at Gud valgte blod, og vi kan enten akseptere eller avvise Hans ord.
Her er vers i Toraen som viser at det måtte være blod, etterfulgt av Dødehavsrullene fra Kristi tid eller tidligere, som inneholder disse versene.
Vers om offerblod |
Tidlige skriftruller |
Datoer |
|---|---|---|
1. Mosebok 4:3–5 |
4QGenb (=4Q2) |
50–68 e.Kr. eller muligens senere |
2. Mosebok 12:7 |
4QpaleoGen-Exodl (=4Q11), 4QpaleoExodm (=4Q22) |
usikkert, 200–175 f.Kr. |
2. Mosebok 12:13,22 |
4QpaleoExodm (=4Q22), 4QExodc (=4Q16) |
200–175 f.Kr., usikkert |
2. Mosebok 12:23 |
4QExodc (=4Q16) |
usikkert |
2. Mosebok 24:6, 8 |
4QpaleoGen-Exodl (=4Q11) |
usikkert |
2. Mosebok 29:12, 16, 21 |
ikke bevart før Kristus |
- |
2. Mosebok 29:20 |
4QpaleoExodm (=4Q22) |
200–175 f.Kr. |
2. Mosebok 30:10 |
4QpaleoExodm (=4Q22) |
200–175 f.Kr. |
3. Mosebok 1:5 |
4QLevc (=4Q25) |
usikkert |
3. Mosebok 1:11 |
4QLevb (=4Q24); pap4QLXXLevb |
usikkert |
3. Mosebok 1:15 |
4QLevb (=4Q24); 4QExod-Levf (+4Q17) |
usikkert; ? |
3. Mosebok 3:2,8 |
4QLeve (=4Q26a) |
|
3. Mosebok 3:13 |
pap4QLXXLevb ; 4QLevc |
?; usikkert |
3. Mosebok 4:5 |
MasLeva (Masada) |
før år 73 e.Kr. |
3. Mosebok 4:6, 7 |
pap4QLXXLevb ; MasLeva (Masada) |
?; før år 73 e.Kr. |
3. Mosebok4:16 , 17 |
ikke bevart før Kristus |
- |
3. Mosebok 4:18 |
pap4QLXXLevb |
|
3. Mosebok 4:25 |
11QpaleoLeva |
|
3. Mosebok4:30 , 34 |
ikke bevart før Kristus |
- |
3. Mosebok 5:9 |
pap4QLXXLevb |
|
3. Mosebok 6:30; 7:2, 14 |
ikke bevart før Kristus |
- |
3. Mosebok8:15 , 19, 23, 24, 30 |
ikke bevart før Kristus |
- |
3. Mosebok 9:9, 12 |
MasaLevb (Masada) |
før år 73 e.Kr. |
3. Mosebok 14:6, 14 |
ikke bevart før Kristus |
- |
3. Mosebok 14:17 |
4QpaleoLeva |
|
3. Mosebok14:25 , 28, 51 |
4QLev-Numa (=4Q23) |
usikkert |
3. Mosebok 14:52 |
11QpaleoLeva ; 4QLev-Numa |
ca. 200 f.Kr.; usikkert |
3. Mosebok 16:14 |
ikke bevart før Kristus |
- |
3. Mosebok16:15 , 18, 19, 27 |
4QLev-Numa (=4Q23) |
usikkert |
3. Mosebok 17:11 |
QpaleoLeva ; 4QLevd (=4Q26) |
|
3. Mosebok 17:6 |
4QLevd (=4Q26) |
usikkert |
3. Mosebok17:12 , 13, 14 |
ikke bevart før Kristus |
- |
4. Mosebok 18:17 |
ikke bevart før Kristus |
- |
4. Mosebok 19:4 |
4QNumb (=4Q27) |
30 f.Kr. – 20 e.Kr. |
4. Mosebok 19:5 |
4QNumb (=4Q27); 5/6HevNuma (Nahal Hever) |
30 f.Kr. – 20 e.Kr.; sannsynligvis 1. århundre e.Kr. |
4. Mosebok 35:33 |
4QNumb (=4Q27) |
30 f.Kr. – 20 e.Kr. |
5. Mosebok12:23 , 27 |
ikke bevart før Kristus |
- |
Muslimer mener generelt at Toraen er forvansket. Men hvis bare noen få av disse, fra før Jesu tid, ble bekreftet av Jesus, så er det sant at Gud krever blod for synd.
Alle bibelsitater er hentet fra BSB, med mindre annet er angitt.
av Steven M. Morrison, PhD.