al-Tabari var en tidlig muslimsk historiker som levde fra 839 e.Kr. tilFebruary 17, 923 A.D. Ifølge forordet til al-Tabaris historie er den «etter allmenn enighet den viktigste universelle historien som er skrevet i den islamske verden». Tittelen på al-Tabaris verk er *ta’rikh al-rusul wa’l-muluk*, som betyr «profetenes og kongenes historie». Disse 38 bindene forteller om fakta og sagn fra verdenshistorien, fra Adam og Eva og frem til år 915 e.Kr.
De fire første bindene gjengir mange ting som finnes i Bibelen. De fire første bindene kan betraktes som en helhet, fordi al-Tabari går inn på en detaljert historie om perserne fra og med kapittel 5.
Bakgrunnsinformasjon om forfatteren
Tabari var kallenavnet hans, siden han kom fra Tabaristan, som ligger i Iran, sør for Teheran. Selv om noen hanbalittiske sunnimuslimer har beskyldt ham for å ha sjiamuslimske tendenser, er det ikke noe grunnlag for dette, bortsett fra at han var iraner. Tabaris troverdighet som historiker ville vært ganske høy, hvis det ikke var for disse tre første bindene. Han synes å være så opptatt av faktiske detaljer at der det ikke finnes noen, finner han lett på dem, eller gjentar det andre har funnet på uten noen forbehold. Vet vi egentlig navnene på Adams og Evas døtre? Vet vi egentlig at Eva alltid fikk tvillinger? Vet vi egentlig at Eva var gravid med Kain og hans tvilling før hun ble forvist fra Edens hage?
Tabari kunne Koranen utenat da han var 7 år gammel. al-Tabari bind 1, s. 15. Han dro på pilegrimsreise. al-Tabari bind 1, s. 19. Tabari hadde et utmerket minne. al-Tabari ifølge bind 1, s. 19
Al-Tabaris islam
Al-Tabari var en sunnimuslim fra Iran. Hanbalittene hevder at han hadde sjiamuslimske tendenser, men det er ingenting som tyder på dette bortsett fra hans fødested. Tabari var først shafi’it. Senere grunnla han sin egen retning. al-Tabari, bind 1, s. 62. Det hersket uenighet mellom de ulike retningene. al-Tabari, bind 1, s. 66. Hanbalittene brukte vold for å skremme muslimer som tilhørte andre retninger. al-Tabari, bind 1, s. 71
Tabari ble undervist i de ulike lesemåtene i Koranen. al-Tabari, bind 1, s. 23
Det er bare én doktrinær særegenhet som skiller seg ut hos al-Tabari. Han mente at slavejenter ikke burde få lov til å ha egne penger. al-Tabari, bind 1, s. 21–22
Tabari hadde et kosmologisk «bevis» på Guds eksistens. al-Tabari, bind 1, s. 194–195
Det første som ble skapt, var en penn for å skrive ned det som var forutbestemt. al-Tabari, bind 1, s. 198–201, 218, 219
Al-Tabari og vitenskap
Al-Tabari tok imot opplysninger fra andre uten alltid å spørre hvordan de visste dette. For eksempel konkluderte Tabari med at Gud skapte verden på en søndag, fordi tidlige muslimske lærde var enige om dette. al-Tabari bind 1, s. 212
Det finnes syv himler. al-Tabari, bind 1, s. 213
Stjernene beskytter mot Satan. al-Tabari, bind 1, s. 223
Jeg spurte Guds sendebud [Muhammed]: «Hvor går den [solen] ned?» Han svarte: «Den går ned i himmelen og blir deretter løftet fra himmel til himmel, helt til den når den høyeste, den syvende himmelen. Til slutt, når den befinner seg under Tronen, faller den ned og kaster seg ned i tilbedelse, og englene som har ansvaret for den, kaster seg ned sammen med den.» Solen sier da: «Min Herre, hvorfra befaler Du meg å stige opp, fra der jeg går ned, eller fra der jeg stiger opp?» fortsatte han. Dette er (meningen med) Guds ord: «Og solen: Den løper til et sted hvor den skal oppholde seg (om natten)», der den holdes under Tronen – «Det er bestemt av Den Allmektige og Allvitende»; med «dette» menes den mektige Herrens fremgangsmåte i Hans kongelige myndighet, Herren som er «allvitende» om Sin skapelse. Han fortsatte. Gabriel bringer solen et lysende plagg fra Tronens lys, i samsvar med dagens timer. Det er lengre om sommeren og kortere om vinteren, og av mellomlang lengde om høsten og våren. [vår-, høst- og vintermote!] Han fortsatte. Solen tar på seg dette plagget, slik en av dere her tar på seg sitt plagg. Deretter blir den sluppet fri til å streife omkring i himmelens luft inntil den stiger opp derfra hvor den gjør det. … Den samme banen følger månen når den stiger opp … Men Gabriel bringer den et klesplagg fra lyset fra fotskammelen. Dette er (meningen med) Guds ord: «Han gjorde solen til en lysende kraft og månen til et lys.» al-Tabari bind 1, s. 231
Muhammed sa at Gud opprinnelig skapte to soler, men at Gabriel dro vingen sin over den ene, noe som reduserte dens lysstyrke og etterlot svarte merker, og den ble til månen. s. 233
Solen går ned i en gjørmete kilde. al-Tabari, bind 1, s. 234, noe muslimer tror på med utgangspunkt i sura 18.
Al-Tabari var av den oppfatning at Dhul [Zul] Qarnain var Aleksander av Makedonia. al-Tabari, bind 1, s. 37, og at han var en som trodde på Gud. al-Tabari, bind 2, s. 109. Aleksander var faktisk en polyteistisk hedning, som folk senere tilba som en gud.
al-Tabari, bind 1, s. 234, nevner også at solen går ned i en gjørmete kilde. Ordet «gjormet» er hami’ah, som betyr svart leire, men hamiyah er et lignende ord som kan bety varm. (Se fotnote 442, s. 234)
Videre hviler jorden selv på en stor fisk. al-Tabari, bind 1, s. 220
Engler og Satan
al-Tabari var rask til å fylle ut detaljer der de manglet. For eksempel kan vi lære av al-Tabari at Allah skapte Ka’abaen før han skapte resten av verden. al-Tabari, bind 1, s. 216.
Engler gjennomførte pilegrimsreisen 2 000 år før Adam. al-Tabari, bind 1, s. 295
Iblis var en engleaktig djinni. al-Tabari, bind 1, s. 250, som også ble kalt «Azazil». al-Tabari, bind 1, s. 254. Han gikk inn i munnen på en slange. al-Tabari, bind 1, s. 275–279
Adam og Eva
Menneskene ble ikke skapt direkte av Allah, men av dødsengelen. al-Tabari, bind 1, s. 256
Eva ble skapt av Adams ribbein. al-Tabari, bind 1, s. 273. Eva var opprinnelig intelligent, men Allah gjorde henne [men ikke Adam] dum etter Adams og Evas fall. al-Tabari, bind 1, s. 280, 281. Selv Eva hadde et slør. al-Tabari, bind 1, s. 294
Adam var ulydig mot Gud. al-Tabari, bind 1, s. 275. Adam delte ansvaret for hver eneste sjel som blir urettmessig drept. al-Tabari, bind 1, s. 315
Adam var en profet. al-Tabari, bind 1, s. 303
Selv Adam dro på pilegrimsreise til Mekka. al-Tabari, bind 1, s. 295
Adam streifet himmelen med hodet, og det var derfor han ble skallet. al-Tabari, bind 1, s. 297
Etter Adam og Eva
Synder alle hver dag. al-Tabari bind 3, s. 147
Omtale av landet Nudh [Nod] al-Tabari bind 1, s. 295
Kain (Qabil) drepte sin bror Abel (Habil) al-Tabari bind 1, s. 307
Noen sier at Kain drepte Abel på grunn av en kvinne. De giftet seg med sine søstre. al-Tabari, bind 1, s. 308
Al-Tabari hevdet å kjenne navnene på Adams døtre. al-Tabari bind 1, s. 317
Den svarte steinen var opprinnelig en hvit juvel, men den ble svart fordi så mange menstruerende kvinner berørte den før islam. al-Tabari, bind 1, s. 303
Enoch utøvde jihad. al-Tabari, bind 1, s. 346
Noas ark
Noas ark, al-Tabari, bind 1, s. 348
Noah hadde 10 personer om bord i arken. Han hadde en fjerde sønn, Yami, som ikke trodde på ham og ikke gikk om bord i arken. al-Tabari, bind 1, s. 360
Satan måtte også komme seg inn i arken for å overleve. Han kom seg inn ved å lure Noah. al-Tabari, bind 1, s. 360
Noah ble muslim. al-Tabari, bind 1, s. 360
Noas barn ble muslimer. al-Tabari bind 2, s. 12
En av grunnene til at folk bygde Babels tårn, var for at en flom ikke skulle ramme dem igjen. al-Tabari bind 2, s. 27
Mellom Noah og Abraham fantes det ingen sendebud [profeter] fra Allah, bortsett fra Hud [til Ad] og Salih [til Thamud]. al-Tabari, bind 2, s. 50
Abraham
Abram sa at en stjerne og månen var hans herre. Senere ombestemte han seg imidlertid. al-Tabari, bind 2, s. 51
Stjernen som Abram sa var hans herre, var Jupiter. al-Tabari bind 2, s. 54
En jødisk apokryf fortelling om Abraham sier at den største avguden knuste de mindre. al-Tabari, bind 2, s. 56
Det var en kurder som rådet folket til å brenne Abraham til døde. al-Tabari bind 2, s. 58
Farao likte Sara, og Abram løy til Farao og sa at hun var hans søster. al-Tabari, bind 2, s. 62
Abram fortalte bare tre løgner. al-Tabari, bind 2, s. 63
Sara utførte kvinnelig omskjæring på Hagar. al-Tabari, bind 2, s. 72
Fire millioner mennesker bodde i Sodoma. al-Tabari bind 2, s. 124
Nimrod fengslet Abram i syv år. al-Tabari bind 2, s. 128
Gud forandret på mirakuløst vis Abrahams språk fra syrisk til hebraisk. al-Tabari, bind 2, s. 128
Selv om Koranen ikke spesifiserer hvilken sønn Abraham nesten ofret, sier Tabari at rundt 16 autoriteter hevder det var Isak, 23 autoriteter hevder det var Ismael, og al-Tabari [ganske objektivt] fremfører argumenter for begge deler. al-Tabari bind 2, s. 82–97
Isak [ikke Ismael] var syv år gammel da han nesten ble ofret. al-Tabari bind 2, s. 68
Ingenting i Koranen sier at ofringen fant sted på den 10. dagen, som markerer minnet om Abraham og hans sønn. al-Tabari, bind 2, s. 96, fotnote 241
Isak var Abrahams sønn som nesten ble ofret. al-Tabari, bind 2, s. 175
Moses og utvandringen
Al-Khidr i sura 18:60–62 ligner svært på en jødisk fortelling: R. Joshua bin Levi og Elias’ merkelige handlinger i William M. Brinner (oversetter) av Nissim bin Jacob bin Shahin, *An Elegant Composition Concerning Relief After Adversity*, Yale Judaica Series, bind 20, 1977. «Relief II», 13–16; J. Obermann, «Two Elijah Stories in Judeo-Arabic Transmission». *Hebrew Union College Annual* 23, nr. 1 (1950–1951), s. 387–404. al-Tabari, bind 2, s. 387–404, fotnote 493.
620 000 israelske menn forlot Egypt. al-Tabari, bind 3, s. 63
Al-Samiri betyr samaritaner (fotnote). Fotnoten sier at al-Tabari i sin Tafsir [kommentar] forteller at al-Samari var en fremtredende israelit som Moses forbød israelittene å ha kontakt med, og at det var grunnen til at israelittene ble skilt fra samaritanerne. al-Tabari, bind 3, s. 72.
En jøde ved navn Sami [samaritaner?] al-Tabari, bind 4, s. 77
Gud hadde mange bud til israelittene, men han fjernet 6/7 av dem, slik at bare de de mottok, ble igjen. al-Tabari, bind 3, s. 78
David og Salomo
Kong David giftet seg med Urias’ kone mens Urias fortsatt var i live. Han syndet ved å sende Urias i døden. Det var to engler [ikke Natan] som fortalte David historien om de to mennene og det lille saueungen. al-Tabari, bind 3, s. 145, 148–149
Kong Davids hender var befestet med blod. al-Tabari, bind 3, s. 151
Salomo var krigersk. al-Tabari, bind 3, s. 153
Satan antok Salomos skikkelse for å stjele Salomos signetring. Salomo ble ikke gjenkjent og mistet sin autoritet inntil Satan kastet den i havet, en fisk svelget den, en fisker fanget den, og Salomo fikk den tilbake. al-Tabari bind 3, s. 169
Andre ting i gammeltestamentlig tid
Job var en profet. al-Tabari, bind 2, s. 143. Han skal angivelig ha fått ordre om å slå sin kone. al-Tabari, bind 2, s. 140
Etter at Josef ble løslatt, fikk han Potifars stilling; Potifar døde, og Josef giftet seg med Potifars kone, som tidligere hadde anklaget ham urettmessig. al-Tabari, bind 2, s. 166
Ifølge al-Tabari, bind 3, s. 97, skal israelittene ha voldtatt kanaanske kvinner
Den gode israelske kongen Asa lot kvinner gå tilslørt i lurvete klær. al-Tabari, bind 4, s. 25
Hæren til Zerah, indianeren [etiopieren], var på 1,1 millioner. al-Tabari, bind 4, s. 28
al-Tabari forvekslet to Zakariaer – al-Tabari, bind 4, s. 37
Jona trosset Herren – al-Tabari, bind 4, s. 161
Jonas’ hval svømte opp Eufrat-elven til den kom til Ninive. al-Tabari, bind 4, s. 161
Sennacheribs hær ble på mirakuløst vis tilintetgjort – al-Tabari, bind 4, s. 38
Den gode kongen Josias al-Tabari bind 4, s. 40
Profeten Jeremia – al-Tabari, bind 4, s. 44
Jeremia sov i 70 år – al-Tabari, bind 4, s. 45
De sovende og eselet i Koranen – al-Tabari, bind 4, s. 46
Belsazzars galskap al-Tabari bind 4, s. 49
Ester og Mordokai al-Tabari bind 4, s. 50–51
Jødene betraktet Esra som en Guds sønn al-Tabari bind 4, s. 65
Johannes Døperen
En anakronisme: Antiokos, kongen av Babylon, drepte mange jøder for drapet på Johannes Døperen. al-Tabari, bind 4, s. 97
Selv muslimer er enige om at Johannes Døperen ble drept al-Tabari bind 4, s. 97
Johannes Døperen og Nebukadnesar (anakronisme) al-Tabari bind 4, s. 54
Det ble rapportert at romerne hjalp Nebukadnesar med å ødelegge tempelet i Jerusalem fordi israelittene hadde drept Johannes Døperen. al-Tabari, bind 4, s. 106. Imidlertid er rapporten om at Nebukadnesar ødela tempelet fordi israelittene hadde drept Johannes Døperen, feilaktig. al-Tabari, bind 4, s. 107
Jesus
Gir en slektstavle for både Maria og Josef. De er identiske helt frem til Joram og Ussia / Ahasja. al-Tabari, bind 4, s. 103.
Engelen Gabriel viste seg for Maria som en attraktiv mann. Han pustet på åpningen av klesplagget hennes, og slik ble Maria gravid. al-Tabari, bind 4, s. 112–113
Maria var omgitt av engler, så Iblis [Satan] kunne ikke røre Jesus slik han rørte alle andre. al-Tabari, bind 4, s. 115
Julestjernen da Jesus ble født. Den natten begav en gruppe seg ut, og de diskuterte tegnene på Messias, slik det er angitt i Daniels bok. al-Tabari, bind 4, s. 116
De korsfestet bare en avbildning av Jesus. al-Tabari, bind 4, s. 122
Ifølge Ibn Humayd – Ibn Ishaq, en upåklagelig autoritet – Wahb bin Munabbih al-Yamani: «Gud lot Jesus, Marias sønn, dø klokken tre på dagen; deretter tok Han ham til Seg.» al-Tabari, bind 4, s. 112
Merknader
al-Tabari skrev en omfattende historie, ikke en religiøs tekst med samlinger av hadither. Likevel er det betydelig overlapping av historisk materiale med både hadithene og Bibelen. Ingen, verken muslimer eller ikke-muslimer, hevder at al-Tabari var helt korrekt, men han regnes generelt som en pålitelig historiker, og andre kilder bekrefter vanligvis det han skriver. Noen ganger forsøkte han å vurdere nøyaktigheten i kildene sine, og i enkelte tilfeller plasserte han bevisst motstridende kilder etter hverandre for å gjøre leseren oppmerksom på at det fantes ulike oppfatninger om et spørsmål.
Når det er sagt, var han noen ganger for ukritisk i å godta det en kilde hevdet. Selv om al-Tabari ikke fant noen motstridende kilder, hvordan ville vi da likevel vite navnene på Adams døtre, hvis ikke Gud hadde åpenbart dem? Folk flest, ikke bare al-Tabari, har et «behov for sikkerhet» som gjør at når det er hull i informasjonen, ønsker de å fylle hullene med den informasjonen de har, uten å spørre seg hvor sikre de er på informasjonens nøyaktighet. Noen ganger er det aller beste svaret å gi: «Vi har ikke den informasjonen.»
al-Tabari er viktig av tre grunner. For det første ga han en svært detaljert historiefremstilling som generelt er ganske pålitelig for tiden like før han levde. For det andre gjenspeiler selv al-Tabaris feil, særlig når det gjelder den tidlige historien, likevel hva mange muslimer tenkte på den tiden. Hans historiefremstilling gir oss et bredt innblikk i islamsk praksis på Muhammeds tid og kort tid etter. For det tredje tenkte mange muslimer visse ting på den tiden på grunn av påvirkningen fra al-Tabaris historie.
Referanser
The History of al-Tabari: An Annotated Translation. Ehsan Yar-Shater, hovedredaktør. State University of New York Press 1989–.
For mer informasjon, kontakt www.MuslimHope.com